Sortering og å gi det beste videre
Sortering og å gi det beste videre
Gå tilbakeAlle mennesker bærer med seg «kjerneminner» som setter i gang både gode og vanskelige følelser i situasjoner som ligner på gamle opplevelser, også sammen med barna våre. De vanskelige er de som gir oss haimusikken – det å frykte noe som egentlig ikke er en trussel for oss.
Det utgjør en stor forskjell for barna, at vi er bevisste egne følelser som vekkes i møte med deres umodne følelsesuttrykk. Barn skal få lov å være barn., og vi må iblant selv ta en "time - out" som voksne.
Forestillingen om det perfekte, hindrer oss i å se oss selv i samspillet med andre. Trygghet nok til å vise ydmykhet, gir mulighet til endring, - og til å utvikle oss sammen i nære relasjoner.
Ingen mennesker makter å være i perfekte samspill, og alle trenger hele livsløpet å jobbe for å ta hverandres perspektiv. Mentaliseringsevne er et begrep som handler om dette.
I prosessen der nybakte foreldre holder på med sitt "sorteringsarbeid," kan de ha behov for at besteforeldregenerasjonen gir de støtte i å reflektere over:
Hva bygde trygghet, framtidstro og positiv selvhevdelse?
- Det vi vil gi videre!
- Og hva vil vi ikke gi videre?
Erfaringene og kjerneminnene behøver ikke først og fremst være formet gjennom «klar tale», men i den kontinuerlige byggeprosessen som gir fornemmelsen av om det finnes rom og raushet for hverandre. Forutsigbarhet og opplevelsen av å være god nok?
Unge par trenger ro og rom til å finne sin vei i å sortere i vrakgods og arvegods. To familiekulturer møtes. Hva er bra å gi videre til egne barn?