Foreldre
Å være foreldre
Verdier, holdninger, følelser - og kunnskap
Hva gjør barnet godt?
Hvordan skapes et trygt tilknytnings-mønster?
Hva er godt samspill?
Vi ønsker at bilder, tekst, filmer og artikler kan bidra til nyttige refleksjoner i den viktige rollen du har som voksen sammen med barna.
Bildene er av små barn, prinsippene gjelder for hele oppveksten og inn i voksenlivet.
Hender, stemme, øyne og ansikt
Det nyfødte barnet kommer fra det tryggeste stedet som finnes, - mamma sin mage. Fra dag 1 trenger barnet at gode voksne kan formidle: «Du er fremdeles trygg, jeg passer på deg!»
Babyen kan ikke norsk, engelsk, arabisk, - men forstår gjennom sansene: Øyekontakt, berøring og stemme er som hammer, spiker og sag når man skal bygge et hus. Byggeprosessen som her handler om trygghet, forgår kontinuerlig.
Erfaringer fra i går danner forventninger til i dag. Den voksne er selve verktøyet i å bygge trygg tilknytning!
Det er en ny og krevende jobb å være dette verktøyet. Mindre søvn, mindre tid og mye nytt! Noen kaller dette første året for unntaksåret.
Film: Unntaksåret. Bufdir
Trygg tilknytning og robusthet
Trygghet i tidlig barnealder danner grunnlag for robusthet i møte med utfordringene videre i livet. Hva er da grunnpilarene i trygghet?
Vi trenger to bein for å holde balansen, det gjør vi også følelsesmessig:
- De voksne som passer på meg er glad i meg som jeg er. Jeg er god nok.
- De voksne som passer på meg er forutsigbare i det som skjer. De hjelper meg uansett hva som skulle oppstå.
Hele barndommen og ungdommen bygges barna og ungdommenes trygghet sammen med oss voksne ut fra den voksnes sensitivitet og evne til å romme barna.
Tilknytningspsykologene forklarer:
Film: Større, sterkere, klokere og god. folk om barn
Bagasjen vi ikke pakka selv
I den perioden foreldre venter barn, vil de ofte tenke på erfaringene fra egen oppvekst.
Vi husker noe som positivt og godt, og noe som vanskelig.
Det kan være stemninger, holdninger og episoder. Disse kaller vi ofte for kjerneminner. De kan være klare som fotografier. Vi kan mange år etter fornemme både lukt, synsinntrykk og egne følelser i kroppen. Både det gode, - og det vanskelige.
Når vi voksne er opptatt av: Hvordan er det for barnet å være sammen med meg? Så erkjenner vi at det er vi foreldre som har ansvaret for hvordan vi har det sammen med barn.
Like fullt vet vi, at nettopp dette kan være krevende for den voksne i noen situasjoner. Hva henger det sammen med? Tilknytningspsykologene bruker et eksempel eller en metafor de kaller «haimusikk», her starter de å forklare:
Film: Haimusikk. folk om barn
Sortering og å gi det beste videre
Alle har vi ulike erfaringer i forhold til hvordan vi har blir møtt, - både som spedbarn, småbarn og ungdom.
Det er rom for foreldre å trå feil, og det er ikke mulig å unngå å gjøre det iblant. Men, den voksnes bevissthet er avgjørende for barnas følelsesmessige utvikling og framtidige psykiske helse.
Det kan hjelpe oss å holde fram stikkordene på foreldrefunksjonen: Større, sterkere, klokere og god!
Tilknytningspsykologene forklarer oss videre:
Film:
Mer om haimusikk. folk om barn
Refleksjons-service, -utvide eget toleransevindu
Kjøretøy og andre tekniske innretninger er jevnlig på service for å være driftssikre.
At voksne, som er tett på barn, innimellom tar en «refleksjons-service» betyr mye for hvordan vi kan romme barns følelser. Det vi gir videre vil forme hvordan barnet tenker om både seg selv og andre inn i voksenlivet.
Når vi er bevisste på å ikke la egne følelser gå ut over barna, utvider vi vårt toleransevindu. Vi romme barnas følelsesuttrykk, mens de lærer av oss og sammen med oss om dette: Å etter hvert roe seg selv, når følelser koker.
Verdier, holdninger, tanker og følelser
Vi voksne kan si til hverandre:
Jeg føler meg glad og fornøyd, eller, - jeg føler meg stressa.
I møte med barn kjenner vi også på mange ulike følelser inni oss selv. Barn vekker et stort spekter av følelser i voksne. Det kan ofte overraske oss.
Følelsene vi viser i møte med barna er viktigere enn ordene våre.
Hver av oss har et sett av egne erfaringer som skapte våre verdier og holdninger, disse er styrende for tankene våre. Og, - det vi tenker om oss selv og andre skaper våre egne følelser.
Vår holdning til, og kunnskap om hva vi forventer av barn, vil påvirke egne følelser i møte med spedbarn, barn og ungdom.
Organisasjonskultur
Barnas arbeidsplass er hjemme, i barnehagen og på skolen.
Hva med organisasjonskulturen hjemme hos oss? Hva skal til for at vi kan leve godt sammen og at barn kan mestre livet?
Ingrid Lund, professor v UIA, forklarer oss hva barn trenger av de voksne for en god dag på «barnehage-jobben». Mye av det samme kan vi benytte hjemme for å ruste barn til å mestre voksenlivet.
Film: Livsmestring og helse. Undervisningsdirektoratet
Kunnskap om smerte-uttrykk
Foreldre ønsker å lykkes i foreldrerollen og oppdragerrollen. Da er det fint å kunne se nærmere på kunnskapen, holdningene og forventningene vi har til barn.
Bred forskning innen tilknytningspsykologi og traumebasert tilnærming har et klart budskap:
- BARN ER BARN OG DERFOR FØLELSESMESSIG UMODNE TIL LANGT OPP I TENÅRENE.
- «KIDS DO WELL IF THEY CAN», DET ER FOR SLITSOMT Å OPPFØRE SEG VANSKELIG.
- «BARN ER IKKE VANSKELIGE, MEN DE KAN HA DET VANSKELIG.»
VANSKELIG ADFERD ER SMERTEUTTRYKK.
Film: Smerteutrykk. RVTS
Vårt syn på barnet, enten....
- Vi eier barn og har rett til å straffe og påføre skam
- Barnet er en plageånd
- Baret har dårlige hensikter
- Barnet kan brukes som en liten trøster
- Barnet bør være vellykket, da kjenner jeg meg som forelder mer vellykket
Utsagnene er hentet fra psykologspesialist Tove Lill Bolstads Trening av foreldreferdigheter og gjort tilgjengelig i Iveland kommunes Trygg Tidlig,
En film som viser oss når vi «går i fella»:
Film: Emosjonsveiledning. Kontroll på egne følelser.Norsk institutt for emosjonsfokusert familieterapi
Les mer
....eller er vårt syn på barnet :
Den voksnes ansvar er å:
- Vise godhet
- Gi støtte
- Gi nærhet
- Gi gjennomtenkte rammer
Og gjennom det opprettholde kontakten med barnet og ungdommen.
Utsagn hentet fra psykologspesialist Tove Lill Bolstads Trening av foreldreferdigheter og gjort tilgjengelig i Iveland kommunes Trygg Tidlig,
Gjennom bevissthet kan vi voksne ta ansvaret for å reparere når kontakten med barnet blir brutt, for det skjer. Da lærer også barnet hvordan man gjør det:
Film: Å si unnskyld. Norsk institutt for emosjonsfokuert familioeterapi
Les mer
Prestasjonsfokus eller mestringsfokus
Både spedbarn, småbarn og ungdom skal støttes til å utvikle og bruke sitt potensiale.
I det demokratiske tillitssamfunnet bygger vi på hverandres ressurser, både materielt, kognitivt og følelsesmessig.
Vi trenger hverandres evner, men også hverandres innlevelsesevne.
Jesper Juel den Danske anerkjente familieterapeuten, peker på at barn behøver å bli verdsatt og støttet betingelsesløst. Det gir grobunn for nysgjerrighet, læring, evne til samarbeid og positiv selvhevdelse.
Juel m.fl sine tanker er formidlet i artikkelen under:
Vi voksne er selve verktøyet gjennom:
- Ros og oppmuntring
- Gode beskjeder
- Gjennomtenkt grensesetting
Hentet fra Psykologspesialist Tove Lill Bolstads Trening av foreldreferdigheter og gjort tilgjengelig i Iveland kommunes Trygg Tidlig, der du kan lese mer:
Løse konflikter og samarbeide
Spedbarn, barn og ungdom, trenger at foreldre tar ansvar for voksen-konflikten.
Les mer
Når foreldre er i vanskelige situasjoner er barna entydige i sine ønsker:
- De trenger fortsatt å være barn.
- De trenger å kjenne at mamma og pappa tar vare på dem.
- De trenger at mamma og pappa skjermer de fra å ta parti.
Du kan lese mer om temaet i Iveland kommunes Trygg Tidlig. Fagstoff er hentet fra Trening av foreldreferdigheter ved Psykologspesialist Tove Lill Bolstad.
Barneombudet har snakket med barn om deres ønsker ved foreldrekonflikt. Du kan lese mer i rapporten: Barns stemme stilner i stormen.