Barnets stemme

Temakort «I mammas mage»

Undersøkelser som blir gjort av mamma, hos jordmor eller lege:

Blodprøver

Måle blodtrykk

Urinstix 

Vekt 

Lytte på mine hjerteslag 

Måle magen til mamma (SF-symfyse-fundus).

Blodprøvene som blir tatt i ca uke 12, viser om mamma har eller har hatt noen sykdommer som kan være skadelige for meg, og om hun trenger å ta jern.

Mamma sitt blodtrykk og urin kontrolleres for å sjekke at hun er frisk, og at jeg får det så godt som mulig i magen. Høyt blodtrykk og proteiner i urinen, i tillegg til at mamma får hevelser i kroppen, hodepine, synsforstyrrelser og/eller smerter øvert i magen, man bety at mamma holder på å få svangerskapsforgiftning, og da må hun sjekkes på sykehuset. Sukker i urinen kan bety at hun holder på å få svangerskapsdiabetes, og da må hun også kontrolleres videre av lege og/eller på sykehus. 

Lege og/eller jordmor lytter på magen til mamma og teller hjerteslagene mine, måler mammas mage og spør henne om hun kjenner at jeg beveger meg i magen hennes, - alt dette for å sjekke at jeg har det bra. De sjekker også hvor mange kilo ekstra mamma veier med meg i magen, for å se at jeg vokser som jeg skal, og at ikke mamma får for mye vann i kroppen sin. 

Her står det mer om hva som skjer på de forskjellige svangerskapskontrollene hos lege/jordmor, samt annen nyttig informasjon om graviditet, fødsel og barseltid:

HER: Svangerskapskontroller. Helsenorge.

HER: Brosjyre for gravide. Helsedirektoratet

Min og mamma sin journal i svangerskapet, heter «Helsekort for gravide». Det er et skjema som mamma må ta med seg både til jordmor, lege og på sykehuset, hvor de som undersøker henne skriver ned alt de gjør. Da kan de samarbeide om å holde både meg og mamma friske og trygge helt frem til fødselen. Mamma må huske å ta med seg dette skjemaet og en urinprøve hver gang hun er på kontroll. 

Ernæring

Jeg får næring fra mammas blod når jeg ligger i magen hennes. Mange tror at når mamma er gravid, må hun spise for to. Det er ikke riktig, hun trenger kanskje bare ett ekstra glass melk og en ekstra brødskive. Men det er viktig at hun spiser sunn mat, slik at både hun og jeg får nok energi, og at kroppen min kan bygges opp til å bli sunn og sterk. Hun skal selvfølgelig få lov til å kose seg med usunn mat også av og til, men ikke hver dag. Dersom mamma er veldig kvalm og kaster opp mye, får hun ikke i seg næringsstoffene som jeg trenger, og da kan det være nødvendig med ekstra vitamintilskudd. Det er også noe mat hun ikke bør spise, og regler for hvordan maten skal lages når hun er gravid, og alt dette finner hun råd om her:

Kosthold for gravide.

Mamma bør ta Folat/Folsyre fra den dagen hun vet hun er gravid (aller helst før jeg kom inn i magen også, men det er litt vanskelig å planlegge av og til), og frem til jeg har bodd 12 uker i magen. Det er for at ikke jeg skal få ryggmargsbrokk. Og så bør hun ta Tran/Omega 3 med D-vitamin, for at hjernen min skal utvikle seg godt. Dersom mamma ikke får i seg så mye melk/yoghurt, bør hun ta et tilskudd av Jod.

Det kan også være at mamma må ta litt ekstra jern når jeg har vært i magen i ca 18 uker, men det får hun beskjed om når de har tatt blodprøver (sjekket Hemoglobinverdi og Ferritin). 

Mamma må IKKE drikke alkohol eller ta andre rusmidler. Det gjør at lille meg også blir ruset inne i magen, og jeg kan blir født som rusavhengig, hjerneskadet eller i verste fall dø. Hun bør heller ikke røyke eller bruke snus, for det kan føre til at jeg får dårligere blodtilførsel, mindre næring og kan bli født alt for tidlig. Mamma må huske på at det ikke er flaut eller dumt å si fra til lege eller jordmor hvis hun er avhengig av noe av dette, det viser tvert imot at hun tar ansvar og er en god mamma hvis hun ber om hjelp til å slutte.

HER: Barnet i magen, om alkohol. Helsenorge

HER: Barnet i magen, om røyking og snusing. Helsenorge

HER: Gode levevaner med en baby i magen. Helsedirektoratet

Mobilisering

Jeg spreller rundt i magen fra jeg er bitteliten, men mamma kan ikke kjenne det før jeg har vært i magen sånn ca 20 uker. Det kan føles ubehagelig for mamma hvis jeg sparker hardt opp i ribbena hennes eller hvis jeg tramper på eller bokser henne i blæren. Hun må gjerne dytte litt i meg så jeg kan flytte meg vekk fra de vonde punktene, det gjør ingenting. Og jeg syns det er veldig gøy å leke med mamma eller andre som trykker på magen, - jeg sparker og de trykker tilbake. Da skjønner jeg at det er noen der ute som vil ha kontakt med meg.

Etter hvert blir det veldig trangt i magen, og mamma kjenner mer at jeg ruller rundt, strekker meg litt, og at jeg legger meg til rette og gjør meg klar for fødsel. Men mamma må kjenne at jeg beveger meg hver dag, hvis ikke kan det være et tegn på at jeg ikke har det bra i magen og trenger å komme ut. Det viser jeg med at jeg ligger musestille i magen, og jeg sparker heller ikke på de tidene jeg pleier å være våken.

HER: Kjenn liv

https://kjennliv.no/

Det kan også være irriterende for mamma at når hun legger seg for å sove, da våkner jeg og spreller vilt inni magen. Det er bare det at når mamma beveger seg på dagen, så vugger hun meg i søvn, og når hun ligger i ro, da våkner jeg. Det at jeg holder henne litt våken på natta nå, kan også være en øvelse for henne i å klare seg uten like mye søvn når jeg blir født, for jeg vet ikke helt forskjell på natt og dag da heller. 

Her kan du se hvordan babyer vokser, utvikler seg og beveger seg fra unnfangelse til fødsel: 

HER: Miracle of life, video

Samspill

Allerede når jeg ligger i magen til mamma, så starter vårt samspill. Jeg ligger trygt og godt inne i magen, og jeg trenger at mamma/pappa/medmor stryker på magen min for å vise at de er glad i meg, og at de snakker med meg. Jeg kan høre inne i magen fra jeg er 24 uker gammel, og vil kjenne igjen stemmen til de som er rundt meg etter at jeg er født. Jeg vil også kunne høre sinte og redde stemmer, og mamma sine følelser smitter over på meg. Jordmor og lege kommer derfor til å spørre mamma om mange ting for å bli kjent med henne og høre hvordan hun har det, - om hun har vært eller er utsatt for fysisk eller psykisk vold, eller overgrep blant annet. Dette gjør de ikke for å være slemme eller for å irettesette mamma, men for å hjelpe henne til å ha det bra. For når mamma har det bra, har jeg det bra. Og når mamma er trygg på seg selv og de hun har rundt seg, vil hun også bli en trygg og god mamma når jeg kommer ut av magen. Det er derfor veldig viktig for meg at mamma er ærlig overfor lege og jordmor og hvordan hun har det, så kan de hjelpe oss videre hvis vi trenger det.

Av og til kan mamma og pappa/medmor ha «dugg på foreldrebrillene». Dersom de som skal ta vare på meg strever med f. eks fysisk eller psykisk sykdom, samlivsproblemer, økonomiske problemer eller andre ting som skaper stress, så vil de ikke ha like mye plass til å glede seg over meg som ligger i magen. For å få vekk «dugget på brillene», må de få hjelp til å løse disse problemene, for da får de bedre plass til lille meg i livet sitt også.

Jeg trenger altså trygge hender som stryker meg, og trygg stemme som snakker til meg. Og spille eller syng gjerne sanger for meg som du liker, - jeg vil kunne kjenne de igjen når jeg blir født, og det gjør meg trygg og rolig på utsiden av magen også.

HER: I trygge hender

Temakort: Fødsel

Lytte på hjerteslag, ctg, blodtrykk, temperatur, urin, ultralyd

Noen velger å føde barna sine hjemme, men de fleste reiser på sykehuset, så det er det jeg kommer til å snakke ut fra. Mamma må kontakte sykehuset hvis jeg blir stille i magen, hvis hun får blødninger, hvis vannet går eller hvis hun får rier. Dette er tegn på at jeg snart vil ut av magen, og da må jordmødrene på sykehuset sjekke at mamma og jeg har det bra, og alt ligger til rette for at jeg kan bli født. 

Når vi kommer til sykehuset, er hjerteslagene mine det viktigste de sjekker,- enten med et trestetoskop, en doppler (som jordmor og lege bruker i svangerskapet) eller med CTG. En CTG består av 2 belter som festes rundt mammas mage, hvor det er en elektrode som registrerer hjerteslagene min på det ene beltet, og en elektrode som registrerer riene i mammas mage på det andre beltet. Mamma får også en knapp å trykke på når hun kjenner at jeg beveger meg i magen. Ut fra dette kan jordmor og lege se på skjermen om jeg har det bra inne i magen, og at jeg tåler riene godt. Hvis jeg blir stresset, vil dette vise seg på hjerteslagene og bevegelsene mine. 

Ellers vil de også sjekke blodtrykket til mamma, og kanskje urin, temperatur, og kanskje de må ta ultralyd, dette for å se at mamma er frisk, at jeg har det bra, og at vi er klare for en naturlig fødsel. 

Det viktigste instrumentet jordmor har for å sjekke at jeg kan bli født normalt, er hendene hennes. Hun kjenner utenpå magen til mamma at det er gode rier og at jeg ligger som jeg skal, og hun kjenner med fingrene inne i sjeden til mamma at jeg kommer ut riktig vei og at det er en normal fremgang i fødselen. Hvis jordmor er i tvil om noe av dette, får hun hjelp av en ekstra jordmor, og evt en lege. Deres største fokus hele tiden er at jeg har det trygt og godt under fødselen. 

Ernæring

Det å føde et barn, krever masse energi. Det blir sammenlignet med å løpe et maratonløp, så det er viktig at mamma får i seg nok mat og drikke underveis i fødselen. Jeg får næring gjennom morkaken og navlesnoren, og nyter også godt av det mamma får i seg av mat og drikke. Fødeavdelingen har mat til mamma, men det er også lurt å pakke med seg noe ekstra godt i fødebagen,- litt kjapp energi som nøtter, sjokolade, frukt, sukkerholdig drikke o.l. 

Dersom det blir vanskelig for mamma å spise/drikke, hvis hun f.eks er veldig kvalm, kan hun få væske med elektrolytter intravenøst, dvs via en blodåre. 

Ledsager som er med mamma på fødselen må også huske å spise og drikke, for det kan ta mange timer før jeg blir født, og det er krevende å være den som «står på sidelinjen» også. 

Mobilisering

For at jeg skal kunne bevege meg lettere nedover i fødselskanalen, er det lurt at mamma beveger på seg under fødselen. Aller helst at hun går rundt på fødestuen, gjerne med hjelp av en prekestol. Og i alle fall står oppe og rugger med bekkenet, evt sitter på en yogaball. Dette vil gjøre at bekkenet åpner seg, og at jeg kommer lettere ut. Hvis det er vanskelig for mamma å stå, så kan hun bytte stillinger i sengen sin,- ligge på siden, stå på kne i sengen osv. All bevegelse er bra, og det vil virke smertedempende. Samtidig skal hun ikke slite seg ut, og må hvile innimellom også. Jordmor vil hjelpe henne å gjøre det som er lurt for fremgangen i fødselen. 

Samspill

Fødselen vil hele tiden være et samspill mellom mamma og meg. Det viktigste mamma må huske på under fødselen, for ikke å bli redd, er at smertene ikke er farlige. De er bare et tegn på at mammas kropp fungerer, og at fødselen går sin gang. Riene vil bli kraftigere etter hvert som det nærmer seg at jeg kommer ut, og for hver ri som er over, er vi nærmere mål, og nærmere å skulle møtes for første gang. 

Det er også viktig at mamma huske å puste gjennom riene, for det vil virke sånn at hun får mindre smerter, mere ro i kroppen, og ikke minst så gir det meg oksygen. Jeg får oksygen fra mamma blod helt til jeg er født. 

Det vil også være viktig med samspill mellom mamma og den som er med henne på fødselen. Ledsageren kan minne mamma på at hun må spise og drikke, hjelpe henne hvis hun ønsker å bevege seg rundt, gi henne ei hånd å holde i, gi henne massasje hvis hun ønsker det, være talsmann for henne hvis det blir vanskelig å få sagt fra om det hun ønsker/trenger, gi henne en kald klut på panna hvis hun ønsker det, hjelpe henne å holde roen hvis det blir skummelt for henne, og rett og slett bare være der sammen med henne. Av og til orker ikke mamma hverken å bli tatt på eller snakket til under fødselen, og da er det også helt i orden,- hun er sjefen, og ledsager må bare gjøre som hun ønsker. Det vil kreve tålmodighet og ro rundt henne, for en fødsel kan ta mange timer. 

Og så vil det også være et samspill mellom jordmor og mamma underveis i fødselen. Jordmor hjelper mamma når det trengs, og har kontrollen på fødselen. Ved en normal fødsel er det jordmor som er med på fødestuen frem til rett før babyen kommer, og deretter kommer en jordmor til, og en barnepleier. Dersom jordmor er i tvil om noe, kan det være at en gynekolog kommer og hjelper. Uansett vil det hele tiden være et samspill mellom mamma og de som tar i mot meg, med fokus på at jeg skal ha det trygt og godt. Det vil være ekstra viktig med et godt samspill med helsepersonellet på slutten av fødselen, og da er det viktig at mamma hører på det de sier,- at hun trykker når de ber henne om det, og at hun puster når de ber henne om det. Dette for at ikke hun skal få så store rifter i underlivet når jeg blir født.  

Så fort jeg er kommet ut av mammas mage, blir jeg lagt oppå brystet hennes. Der får jeg på meg en lue, og varme håndkleder og tepper, og så skal jeg bare kose meg med mammaen og pappa/medmor/ledsager som er med. Det føles trygt og godt for meg å kjenne varmen fra mammas bryst, høre hjerteslagene som jeg kjenner igjen fra inne i magen, og høre stemmen hennes, for den kjenner jeg også igjen. Jeg kommer til å skrike, for da åpner lungene seg, og jeg puster av meg selv for første gang. Og etter at jeg er ferdig med å gråte, kommer jeg til å ligge å kikke rundt meg og prøve å lete meg frem til mammas bryst, for å få melk. Da er det veldig godt for meg å bli snakket til, tatt på og kost med, for dette er første tilknytningen jeg har til mamma/pappa/medmor utenfor magen. Etter at jeg har ammet, så kommer jeg til å sove godt, så denne første våkne perioden er veldig viktig. Jordmor anbefaler derfor at mamma og de venter med å bruke mobiltelefonen og si fra til «hele verden» at jeg er født, selv om de er stolte og har lyst til å dele dette.

Samtidig som jeg koser meg på mammas bryst, kommer jordmor til å klemme på magen til mamma og sjekke at livmoren trekker seg sammen, og at ikke hun blør for mye. Hun kommer til å spørre om pappa evt ledsager ønsker å klippe navlestrengen (hun viser hvor og hvordan den skal klippes). Hun kommer også til å ta ut morkaken når den har løsnet, -dette gjør ikke vondt for mamma.  Og til slutt setter hun bedøvelse og syr sammen evt rifter nedentil. Etter at dette er ferdig, får mamma og pappa/medmor/ledsager mat, mamma kan ta en dusj, og vi blir ca 2 timer på fødeavdelingen før vi flyttes over til barselavdelingen. Den tiden bruker jordmor til å sjekke at vi har det fint, at alt er normalt etter fødselen, og vi skal bare kose oss sammen og begynne å bli kjent. 

For mere konkret informasjon om selve fødselsprosessen, smertelindring osv, gå inn på følgende nettsider:

Behandling føde barsel

Slik ser en fødsel ut fra innsiden

Barseltiden

Tiden etter fødsel og frem til mammas kropp er tilnærmet som den var før hun ble gravid, kalles for barseltiden. På sykehuset ligger vi på barselavdelingen, og der blir vi til vi er klare for å reise hjem. De fleste blir på sykehuset 2-3 dager etter fødsel, for da blir det tatt barnelegeundersøkelse, nyfødtscreening og hørselstest av meg. Hvis mamma ønsker å reise hjem tidligere, og det er greit for legene, så kan vi komme tilbake til sykehuset for å ta disse prøvene. 

På barselavdelingen jobber det jordmødre og barnepleiere, og leger blir tilkalt ved behov. De følger med på at mamma og meg har det greit. Pappa/medmor/ledsager kan også være med hvis det er plass til hen, men må betale for å få ei seng å sove i, og alle måltider sammen med oss. 

Ernæring

Mamma må huske å spise næringsrik mat og drikke rikelig når hun er i barsel. Hun mister mye væske ved at hun blør etter fødselen, svetter mere og hun lager melk til meg. Det er viktig at hun har en flaske med vann tilgjengelig hele tiden. Dette kan pappa/medmor/ledsager hjelpe henne med. Det er også krevende for kroppen å komme tilbake til normalen, ta seg av meg og få mindre søvn enn hun pleier, så sunn og nok mat er viktig for mamma. Næringsstoffene hun får i seg vil gå over i melken, og er viktige for meg også. Ofte blir mamma så opptatt av å ta seg av meg, at hun glemmer å spise. Da kan pappa/medmor/ledsager hjelpe henne med å sette fram mat, eller passe meg så hun får tid til å spise. 

Jeg skal lære meg å amme, og det kan være tidkrevende og litt vanskelig i starten. På sykehuset hjelper jordmor og barnepleier mamma og meg med å få det til, og etter at vi er kommet hjem kan vi få hjelp av jordmor og helsesykepleier på helsestasjonen. Skulle vi trenge hjelp utenom åpningstider, finnes det masse god informasjon på 

https://ammehjelpen.no/

Jeg kan gå ned 10% i vekt etter fødselen, men hvis det blir mere vektnedgang enn det, må jeg antagelig ha morsmelkerstatning i tillegg til mammas melk. Jordmor og barnepleier hjelper med det. Og de gir beskjed til helsestasjonen hjemme dersom de skal komme tidlig hjem på besøk til meg og hjelpe oss videre hjemme. 

Det er viktig for mamma å bli vist skikkelig hvordan jeg skal ta tak i brystet, så ikke hun blir sår når jeg ammer. Det er også viktig for mamma å vite at det tar ca 3-4 dager etter fødselen før melkeproduksjonen kommer i gang, og frem til da er det viktig å stimulere brystet minst 8 ganger i døgnet for at ikke det blir forsinkelse i produksjonen. Hvis ikke jeg vil suge på brystet så ofte, kan mamma håndmelke eller bruke en pumpe. Hun får hjelp til alt dette på sykehuset. Det aller viktigste for mamma å vite, er at det kan være tidkrevende og litt vanskelig i starten å få til ammingen, men som regel går det seg til. Og hvis det skulle vise seg at mamma ikke klarer å lage nok melk til meg, eller av andre grunner ikke ønsker eller får til å amme, så er det også helt greit. Hun er ingen dårlig mamma av den grunn, og jeg klarer meg helt fint på morsmelkerstatning. 

Mobilisering

Mamma trenger å være i aktivitet etter fødselen, for at hun ikke skal få blodpropp (barselkvinner har en noe økt risiko for det hvis de ligger mye i sengen). Det er bra for henne å bevege rundt inne på rommet, og gå litt i gangene på avdelingen. Samtidig så må hun ikke overdrive treningen så lenge hun er barseldame, for bekkenet trenger å stabilisere seg etter fødselen. 

Det er lagt opp til at mamma og evt pappa/medmor/ledsager skal ha meg inne hos seg hele tiden, for å gi den beste ammestarten, men de kan få avlastning ved behov. De vil få opplæring i alt de trenger å vite om babystell og amming. Mamma vil også ha tilbud om opplæring i bekkenbunnstrening og hvordan hun skal trene opp resten av kroppen etter fødselen. 

Jeg ønsker mest mulig ro rundt meg i starten, og liker best når jeg kan få ligge oppå mamma eller pappa/medmor/ledsager sitt bryst. Jeg skal i utgangspunktet bestemme selv når tid jeg skal ha mat, og når jeg viser tegn til at jeg er sulten så legger mamma meg til brystet for amming. De første dagene går med til at jeg spiser, får ny bleie og sover. Jeg syns ofte det er godt å ligge svøpt i et babyteppe, for det minner meg om da jeg lå inne i magen til mamma og hadde livmorveggene rundt meg. Jeg liker også å kunne ligge og høre på hjerteslagene til mamma/pappa/medmor, for det er en kjent og trygg lyd. Jeg kan synes det er skummelt å bli lagt i min egen seng, og er ofte mer urolig der. Mamma og pappa kan ikke skjemme meg bort med å la meg sove hos dem, det er bare trygt og godt for meg, og det blir mere ro for de som sover sammen med meg også. Men hvis de røyker, snuser eller bruker rusmidler/beroligende medisiner, kan jeg ikke sove sammen med dem, for det kan være farlig for meg. Jeg må heller ikke sove under samme dyne som dem, for det blir for varmt. Se ellers andre tips for trygt sovemiljø .

Mere fakta om tiden etter fødsel: 

Samspill

Allerede fra jeg er i mammas mage, starter jeg et samspill med henne og familien min. Etter at jeg er kommet ut av mammas mage, skal jeg lære å kjenne ansiktene deres og fortsette å få en trygg tilknytning til dem. Jeg kan se ansiktene deres når jeg ligger i armkroken, men ikke på lengre avstand i starten. Jeg elsker at de smiler til meg og prater med meg og viser at de er glad i meg. Av og til kan det ta litt tid før mamma og pappa/medmor kjenner på «foreldrefølelsen», for det kan virke overveldende å få et lite barn. Men de skal ikke være bekymret, det kommer etter hvert. Det beste de kan gjøre for meg er å være rolige, ha ømme og varlige/trygge hender, en trygg og rolig stemme, og vise meg et imøtekommende og smilende ansikt. Jeg trenger også å bli tatt på alvor når jeg gråter, for det er eneste muligheten jeg har til å si fra at jeg trenger dem. Av og til gråter jeg fordi jeg er sulten, har vondt i magen, trenger ny bleie, eller så gråter jeg for at jeg trenger hjelp til å falle til ro. Jeg trenger hjelp til å regulere følelsene mine, og klarer ikke alltid å slutte å gråte så fort selv om de har prøvd alt det ovennevnte, og da trenger jeg bare at de er rolige sammen med meg og ikke blir stresset selv. Det kan ta litt tid, men de må være tålmodige, så faller jeg til ro etter hvert. For å få hjelp til å bli trygge foreldre, så kan dere lese her: 

https://www.stinesofiesstiftelse.no/tema/10-smarte-tips-til-alle-blivende-og-nybakte-foreldre

Noen foreldre får en depresjon etter fødselen og i barseltiden. Da er det viktig at de tar kontakt med jordmor/helsesykepleier/fastlege for å få hjelp. Det er ingen skam å ta opp vanskelige ting, det viser heller en styrke som foreldre og at de ønsker å være tilstede på best mulig måte for meg. 

https://www.helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/depresjon/fodselsdepresjon/

Det viktigste rådet som blir gitt for å få til et godt samspill, er at mamma/pappa/medmor hviler seg når jeg sover. Det er plutselig meg som er sjefen i huset, og jeg følger ikke klokka som de er vant med, men krever dem når jeg trenger det. Derfor må de hvile når de har anledning. Det kan også være lurt å begrense besøket første tiden etter fødsel, så vi får tid til å bli kjent med hverandre i vår nye familie. Hvis mamma syns det er vanskelig å si nei til besøk, kan pappa/medmor/andre nære hjelpe henne med det, for å støtte opp under det at vi trenger ro og hvile. 

Etter at vi har kommet hjem, får vi først besøk av jordmor senest 3 dager etter utskriving, og deretter kommer helsesykepleier på besøk. De ønsker å høre hvordan vi har det, hvordan fødselen og tiden på sykehuset har vært, og planlegge videre oppfølging. Grunnen til at de kommer hjem til oss, er at vi skal slippe å pakke oss ut av huset og reise til helsestasjonen. Mamma trenger ikke stresse med å rydde eller varte de opp på besøket, de ønsker bare å treffe oss i all enkelhet. Lite søvn, kropp og hormoner i endring, amming og mye nytt, gjør av mamma kan være i noe som kalles «ammetåke», og det gjør at hukommelsen kan bli litt dårlig i barseltiden. Derfor kan det kan være lurt at mamma skriver ned ting hun lurer på, så hun er sikker på at hun husker å spørre om alt hun trenger å få vite når de er der. 

Informasjon og filmer om barseltiden

- Vekt 

- Hodeomkrets

- Navle

- Tobakksfritt og rusfritt miljø

HER:Alkohol foran barna.Av og til : 

HER: Tobakksfritt miljø.

- Familie og vennenettverk

- Svangerskap og fødsel

- Foreldre og foresattes helse og trivsel

- Hva er viktig for dere å ta opp

- Informasjon om helsestasjonstilbudet gjennom  nettsina LEVE SAMMEN

HER: Småbarn. Når bør lege kontaktes? Lommelegen

Samspill 

Fokus på foreldrefunksjonen

Fokus på parforholdet, oss voksne imellom 

Fokus på på psykisk helse og trivsel 

Kjære dere som er mine foreldre, jeg er født med et grunnleggende behov for å være trygg, det som hjelper meg til å kjenne meg trygg nå får jeg gjennom blikket ditt, stemmen din og rolige hender.

Dette er "finmekanikk" gjennom mitt ansikt og blikk og deres ansikt og blikk. Jeg trenger at dere ikke bruker alkohol eller andre rusmidler som gjør at dere bli annerledes. Da blir jeg forvirra og utrygg. Dere er de første som lærer meg hvordan vi også snakker med hverandre uten ord. I kommunikasjon er det ca  80% som skjer uten ordene våre, og slik er det for resten av livet!

 HER: Spedbarnets språk. Bufdir

På helsestasjonen sier de at dere som er foreldre vokser sammen med barna sine – da mener de at de voksne hele livet lærer hvordan de kan være større, sterkere og klokere enn meg som er liten - og bestandig i kombinasjon med å være god!

OG HUSK AT DET ER IKKE VIKTIGST AT DERE FÅR STILNET GRÅTEN MIN RASKT, MEN AT DERE ER SAMMEN MED MEG OG TRØSTER MEG.

Husk på at dere er veldig store – det blir veldig vanskelig for meg om jeg opplever at dere er skremmende eller truende – det jeg trenger er godhet mest av alt. Du skjønner jeg kan også få blåmerker på innsida – det vil ødelegge når vi skal bygge trygg tilknytning til hverandre. For jeg kan jo ikke være redd de som skal trøste meg!!!

HER: Stine Sofie foreldrepakke

HER: Foreldresupport. døgnåpen telefon og chat

HER:  I trygge hender

Ernæring  

Husk at helt fra jeg er nyfødt så er måltid mer enn mat – det er ei viktig kosestund sammen med deg – enten du er mamma som ammer – eller du er pappa som gir meg flaske.

Hvis jeg får morsmelkerstatning kan jeg få treg mage og kan trenge tilsetning i flaska så det ikke blir vondt for meg. Spør helsesykepleier om det. For å få en god beinbygning trenger jeg helt fra 4 ukers alder å få tilskudd av D vitamin, enten gjennom tran eller D vitamindråper. Men, ikke begge deler. 

HER: D vitamin tilskudd

HER: Er det noe jeg ikke kan spise når jeg ammer? Ammehjelpen

Motorikk 

Tenk at om et år så kan jeg stå helt alene på golvet! Husk på at jeg trenger å ligge litt på magen og trene ryggen min hver dag for å klare det. Kanskje blir jeg litt utålmodig og sint – men du vet at det er nødvendig for meg – gi meg ansiktet ditt og oppmuntr meg, da går det bedre!” Husk også på at hodet mitt er tungt og mykt, hold meg i begge arm-krokene dine og pass litt på at jeg snur meg like mye til begge sider i senga, jeg trenger at dere passer på at jeg ikke får ei favorittside.

Selv om jeg ligger ganske stille enda, så ha alltid ei hånd på meg på stellebordet, - jeg trenger at dere passer på meg.

HER: Barns miljø og sikkerhet  0 - 6 mnd.

Søvn 

Jeg var vant til å sove i mamma sin mage. Der lå jeg med vegger på alle kanter og hun vugget meg litt døgnet rundt med pusten sin. Nå kan dere hjelpe meg med å finne ro, hvis dere pakker rundt meg et godt teppe- legger meg i et lite ”reir” slik at både kinnene mine og armene mine har et sted å støte borti når jeg beveger meg! Og allerede nå vil jeg gjerne at dere lærer meg godnattsanger – jeg skal jo sove mange ganger til dagen.

Jeg trenger å sove på ryggen for å ha god tilgang til luft. Legger dere meg i vogna, så trenger jeg frisk luft der også, det er ikke så bra for meg å dekke åpningen i vogna med teppe. Hvis vi skal sove i samme seng, så trenger jeg å ligge fritt under min egen dyne.

Språk 

 Dere tror kanskje ikke jeg har hørt språk før – men det har jeg! Jeg er vant til å kjenne igjen stemninger gjennom mamma sin kropp og stemmene utenfor. Husk på at nå skal jeg spesialisere meg videre, og lære av dere, hvordan vi skal være mot hverandre for å være trygge og ha det godt. Da er det godt for meg at dere har det godt med hverandre, det merker jeg – og jeg nyter det! 

- Vekt og hodeomkrets etter behov eller etter foreldrenes ønske

- Introduksjon av COS- P kp 1 og gjøre kjent hjemmesida med fagstoff og tilbudet i kommunen

- Info om 6 ukers kontroll for mor hos fastlege 

- Info infeksjonssykdommer og allmenntilstand

- HER: Info Barnevaksinasjonsprogrammet  

-       HER:  D - vitamin til spedbarn

- Hva er viktig for dere å ta opp?

Samspill

Foreldre: Hender, stemme, øyne og ansikt

Parforholdet: Trygghet som fundament

Kjære dere som er mine foreldre. Tusen takk for alle gangene dere leiter opp blikket mitt og smiler til meg. Jeg merker også når stemmen din smiler og når den trøster. Det er milliarder av nervesammenkoblinger som skjer i hjernen min nå, og det er så fint når disse forteller meg at du vil smile og trøste neste gang også. Jeg starter å lage mine indre arbeidsmodeller. Dere skjønner at erfaringene fra vi var sammen i går, danner forventningene mine til i dag. Jeg lærer å stole på dere når jeg forventer at gode ting vil skje og at det er ok om jeg både ler og gråter, - da lærer jeg etter hvert at jeg er god nok. Ganske snart så har jeg erfart ditt smil så mange ganger at jeg smiler tilbake til deg! Og da er det beste jeg vet at du igjen svarer meg med ditt smil enda ei gang! Jeg ønsker meg mest av alt et trygt tiknytningsmønster, da blir det lettere å tenke gode tanker om både meg selv og andre.

 Jeg er motorisk umoden, og jeg klarer ikke forstå så mye (kognitivt) enda, det vet dere sikkert. Men, husk at jeg aller mest er følelsesmessig umoden, og at jeg trenger lenger tid til å modnes følelsesmessig enn motorisk og kognitivt. Når jeg er urolig er det ofte derfor. Jeg kan ha vondt i magen, være sulten eller trett, - men ofte trenger jeg bare at du er med og regulerer følelsene mine. Det er rare ord, men jeg blir moden og trygg når du er roligere enn min uro. Husk bare på at det kan ta litt tid å finne ro, selv om jeg er i dine armer og du trøster meg med både ansikt og den gode trøstestemmen. Det er jo nerveforbindelser som skal kobles opp! Da skjønner dere kanskje bedre at det kan ta litt tid, og at jeg bare trenger være mye sammen med dere nå i starten av livet mitt. Det er ikke det viktigste at dere får meg til å slutte å gråte fortest mulig, men at dere er sammen med meg til jeg finner ro. Det er nok for min del!!  

Når jeg har fortalt dere alt dette, så skjønner dere sikkert at jeg synes det er vansklig hvis dere er mye på mobil . 

HER: Mobilbruk kan skade samspillet med spedbarn

Ernæring 

Dersom du er mamma som ammer og lurer på om jeg får nok mat, kan du sjekke vekta mi på helsestasjonen. Jeg synes det er en tung jobb å drikke og trenger somregel enda ei stund for å finne en rytme for måltid, - og jeg vet at mamma er opptatt av at jeg skal få passe mengde mat. 

Dersom jeg får morsmelkerstatning er det godt for meg at du passer på at bæsjen min ikke blir hard. Dersom jeg ikke har bæsj i bleia mi hver dag, så trenger jeg ofte å tilsette melkeflaska mi noe som kan hjelpe meg. Spør helsesykepleier om hva og hvor mye, så finner dere ut hva som blir det beste for akkurat min lille mage. Og så må de på helsestasjonen minne dere på at jeg trenger tilskudd av tran eller D vitamin fra jeg er i 4 ukers alder. Jeg trenger D vitamin for at kalken i melka jeg drikker skal suges godt opp og lage en stødig beinbygning. Beinbygningen min skal jeg jobbe med å bygge til jeg er i midten av 20 årene, og jeg trenger en god start. 

Motorikk 

Hei, jeg er litt mer våken nå! Jeg trenger å trene på å ligge litt på magen når jeg er våken, både på brystet ditt når du ligger nede og helt flatt på stellematta mi. Og så trenger jeg at dere passer på at ikke hodet mitt faller mer til ene sida enn den andre. Det hjelper meg at dere bytter meg fra den ene armkroken til den andre, for det er jo sånn at jeg alltid vil snu meg og søke blikket ditt og stemmen din. Du skjønner hodeskallen min er myker enn din, den kan bli litt skjev hvis jeg bare ligger til ene sida. Og da blir det vanskelig å bevege nakken min etter hvert. 

Og pass godt på meg så jeg ikke faller ned eller kommer i situasjoner som skader meg: 

HER: Barns miljø og sikkerhet 0 - 6 mnd., brosjyre flere språk

Søvn

Nå har vi hatt mange dager og netter sammen allerede, den første måneden av livet mitt! Du har lært meg at jeg skal bli vant med å sove på ryggen, det er trygt for meg. Jeg trenger mye kos og nærhet nå i starten for å sovne godt. Etter hvert bærer jeg med meg erfaringene om at dere kommer når jeg viser jeg er urolig og gråter, da roper jeg jo på dere! Hver gang der kommer og trøster meg blir det dannet nye nerveforbindelser, som etter hvert forteller meg at det er trygt å sovne aleine også. Men, de fleste av oss små trenger å trene mye på dette de neste månedene også, kom bare innom meg til jeg finner ro igjen!

 Og hvis jeg har lært å bli glad i en sutt, så kan den også hjelpe meg til å finne ro, men trøstestemmen, gode hender og øyne og ansikt som sier at DU vet at det er trygt å ligge aleine, det hjelper meg aller best! Så bare fortsett er du snill. Og når dere voksne blir for trette så er det godt for meg at dere hjelper hverandre eller at andre kan hjelpe til. Jeg har egentlig ikke lært at de voksne kan bli trette enda, men tror de sier det på helsestasjonen. Jeg gråter jo ikke for å plage noen, bare for å si at jeg er urolig. 

Språk

Jeg er ikke så stor, likevel klarer jeg ganske snart å svare dere på min måte, dere kaller det å «røe». Jeg blir veldig glad når du svarer med de samme lydene som jeg kan lage, da kjenner jeg at vi allerede kan snakke sammen, og det hjelper meg også til å bli kjent med dere og til å kjenne meg trygg sammen med dere. Kanskje klarer jeg også å rekke ut tunga mi hvis du gjør det til meg først, enda trenger jeg ikke tenke på om det er litt uhøflig egentlig! Bare veldig gøy og det aller viktigste er at du smiler til meg og snakker godt til meg da. Jeg trener på å bruke speilnevronene mine. De er nyttige når jeg skal lære å forstå andres følelser også. SÅ mye dere allerede er i gang med å lære meg! Jeg trenger at dere gir reguleringsstøtte i mange, mange år framover. Og det er ei gave som jeg tar godt vare på til jeg blir voksen og må lære å reguler følelser mer på egen hånd. Her finner dere ei fin forklaring av det som skjer.

Film: Reguleringsstøtte

- Vekt

 - Hodeomkrets

- Drikkevaksine 

HER: Barnevaksineprogrammet 

- Tobakksfritt og rusfritt miljø

- Legeundersøkelse

- D vitamin tilskudd

HER: D vitamin til spedbarn

- Foreldrenes trivsel og psykiske helse

HER: Edingbourg scale

- Kjønnslemlestelse. Norsk lovverk.

HER: Forbud mot omskjæring av jenter

Samspill 

Foreldre: Trygg tilknytning og robusthet

Parforholdet: Når vi ønsker ei positiv endring

Kjære dere som er mine foreldre – kan dere fortelle litt om hvordan dere merker at jeg er oppe og nede på trygghetssirkelen? Ja, for på helsestasjonen har jeg hørt de kaller det å være oppe når jeg er glad og nysgjerrig – og nede når jeg er trist, sint eller redd! 

Dere kan godt fortelle om de gangene dere viser at dere blir betatt av meg – for da skjønner jeg at jeg er mye verd! Og så må dere love å fortelle om når dere trøster – for jeg trenger hjelp til å begynne å forstå om jeg er trist, sint eller redd. De på helsestasjonen sier at det er mine grunnleggende følelser – det trenger jeg hjelp til å lære mye om etter hvert!

Uansett hva vi skjønner av trygghetssirkler og sånn – så trenger jeg at øynene dine smiler til meg, at stemmen din smiler og at hendene og fanget ditt forteller at jeg er velkommen- både når jeg nyter livet og når jeg ikke vet hvordan jeg skal finne ro igjen!

Tilknytningspsykologene forklarer om trygg tilknytning:

Film: Tilknytning. folk om barn

Ernæring 

Nå klarer jeg å drikke litt mer av gangen, men enda så er det sånn at jeg plutselig kan bli trett og sovne litt fra hele maten min, og da våkner jeg kanskje bare etter en time eller to for å si at jeg er sulten igjen – og tro meg; jeg er normal! 

Motorikk 

Hei – husk på å la meg få ligge litt på magen min når jeg er våken, jeg trenger å bruke ryggmusklene mine litt hver eneste dag! Nå klarer jeg å løfte hodet mitt fra side til side uten å subbe nesetippen nedi! Og når du bøyer deg ned til meg og smiler til meg og oppmuntrer meg, så går det mye lettere!

Å få ligge korte perioder på magen flere ganger til dagen, det hjelper meg til å kunne snu hodet like mye til begge sider og til at den bløte skallen min ikke skal bli skjev eller flat. Og så blir jeg litt sterkere hver gang.

Husk på å aldri gå fra meg på stellebordet – plutselig klarer jeg mer enn du tror og kan snu meg og falle ned. Du kan godt holde rundt ankelen min om du skal strekke deg etter noe du trenger.

HER: Barn, miljø og sikkerhet 0 - 6 mnd.

Søvn 

Jeg hørte at du og naboen snakka sammen. Dere fortalte at jeg våkner flere ganger om natta for å spise – mens nabo-babyen sov hele natta! Husk på at på helsestasjonen sier de at vi kan være så ulike og at vi begge er normale. Men fram mot jeg blir 3 måneder er det godt for meg å spise mest om dagen og sove mest om natta – og det er godt for meg å lære meg å legge meg i senga mens jeg er våken – da blir jeg vant med å sovne alene!

Og husk på å legge meg på ryggen og at jeg snur meg med hodet mitt til begge sider. Jeg titter ofte mot lys, vindu og stemmer. Kanskje trenger jeg at du snur senga mi ?

Språk 

”Hei – sier dere til meg – det liker jeg! Og jeg liker også veldig godt når de prøver å si a – rø – da kan vi virkelig prate sammen! For at jeg skal kunne lære å prate mer trenger jeg noen å herme etter – og jeg trenger at de venter på meg og gir meg tid til å få det til – før det er deres tur til å få ordet igjen. På helsestasjonen har jeg hørt at de kaller det samspill og turtagning! Det må dere spørre om de kan forklare.” 

- Vekt

- Lengde

- Hodeomkrets

- Foreldrenes inntrykk av syn og hørsel

- D vitamin tilskudd

HER: D vitamin til spedbarn

- Drikkevaksine og injeksjoner

HER: Barnevaksinasjonsprogrammet

- Foreldrenes trivsel og psykiske helse

- Hva er viktig for dere å ta opp

Samspill 

Foreldre: Bagasjen vi ikke pakka selv

Parforholdet: Nyttig å skifte retning

Kjære dere som er mine foreldre! Nå begynner vi å kjenne hverandre bedre og bedre. Og når jeg er våken og utforsker ansiktet ditt og det jeg ser rundt meg, er det så veldig viktig for meg at du oppmuntrer meg og gleder deg over meg! Jeg begynner virkelig å bli en liten ekspert på å tolke ansiktsuttrykkene deres – og jeg og blir fort påvirka av det humøret som dere er i – husk på at jeg allerede nå setter stor pris på å merke at dere behandler både hverandre og meg på en var og respektfull måte! Det er dere som lærer meg hvordan jeg skal gjøre sånt!! Når du møter blikket mitt med godhet og snakker med god stemme, så er du med og bærer følelsene mine. Alt er jo så nytt for meg.

Hvordan er det egentlig å være pappa eller  mamma for meg nå? Er det noen ganger dere lurer veldig på hvordan dere skal møte meg både i glede og i frustrasjon? På helsestajonen har jeg hørt de snakke om at det kan være vankelig å skjønne om jeg er fornøyd og trygg når jeg ligger stille for meg selv – om jeg er oppe på sirkel? Eller om jeg egentlig har lyst på kontakt og kos og er nede på sirkel . Det er nok sånn allerede nå, at jeg gir opp å mase om kos hvis jeg ikke får respons – på helsestasjonen kaller de det misscue og missmatch når vi liksom ikke snakker sammen språk ..… dette må de forklare for deg! 

Å romme barnets følelser gjennom å være: Større, sterkere, klokere og god.

Film: Større, sterkere, klokere og god

Ernæring 

Nå kan dere snart forvente av meg at jeg har sånn omtrent 3 timer mellom hvert måltid om dagen. Hvis vekta mi er bra i forhold til hvor lang jeg har blitt er det greit å forsøke å drøye litt og litt lenger mellom målti¬dene om natta – du og pappa prøver å gi meg narresmokken - dere vet vel at det er greit å begynne å trene på å sove litt lenger...! Hvis jeg ikke klarer å roe meg ned (regulere følelsene mine), så må dere nok trøste meg og bysse meg litt for at jeg skal få sove! 

Motorikk 

”Hei der! Nå klarer jeg snart å støtte med på albuen og underarmen når jeg ligger på magen! Da begynner jeg å kjenne at jeg har litt kontroll 

– dette er faktisk ganske moro – jeg ser dere fra en litt annen vinkel! Kom og legg deg på magen mot meg på golvet du også – det beste jeg vet er å snakke sammen med et mamma- eller pappa ansikt” som er hjemme i øynene sine!” 

Og husk på å ikke gå fra meg der jeg kan falle ned:.

HER: Barns miljø og sikkerhet

Søvn 

Takk for at dere synger de samme godnatt-sangene  for meg og gjør de samme tingene hver kveld før jeg skal sove. Det er sånn jeg skjønner at jeg snart skal finne ro alene sammen med bamsen og teppet mitt i senga mi. Her begynner jeg å kjenne at jeg hører til! Jeg trener videre sammen med deg når jeg skal sovne alene. Trenger noen ganger at du kommer inn og hjelper meg.  I 3 - 4 måneders alder er det  fint for meg å trene på å legge meg våken  i senga og finne søvnen der. 

HER: Søvnvaner. Bufdir

Språk 

Tusen takk for at du snakker sammen med meg om det vi gjør. Det er i orden for meg at du småprater om det du også er opptatt av – jeg hører på stemmen din at du vil meg vel, selv om jeg ikke skjønner språket ditt enda.” 

- Vekt

-  Høyde 

- Hodeomkrets etter behov eller foreldrenes ønske

- Foreldrenes inntrykk av hørsel

- Felles konsultasjon sammen med fysioterapeut

- HER: D vitamin til spedbarn

- Hva er viktig for dere å ta opp? 

- Tannpuss 

HER: Tannhelse hos barn

Samspill

Foreldre: Sortering og gi det beste videre

Parforholdet: Barna når konfliktnivået er høyt

Nå er jeg blitt så stor at jeg begynner å ta etter både babygymmen min og leker, men jeg trenger at dere er mye sammen med meg, også når jeg ligger på golvet. Det er ikke så lenge før jeg trenger oppmuntring og støtte, jeg trenger jo stadig «påfyll i følelseskoppen min». Jeg får det gjennom at vi opplever noe gøy sammen og når du trøster og oppmuntrer meg.

Ernæring

Nå har jeg vokst mye på mammas melk eller på melke erstatning. Snart kan jeg også få smake på annen mat. Ofte starter de som er sammen med meg med å prøve grøt eller moste poteter eller grønnsaker. Det er i orden med smaksprøver fra 4 – 5 mnd alder. Dersom jeg går fint opp i vekt og sover bra om natta, da trenger jeg egentlig ikke starte før ved 6 mnd alder. Helsesykepleier og dere kan snakke sammen om når det er fint for meg å få starte. Og Folkehelseinstituttet har laget anbefalinger for å hjelpe dere til gode valg. Denne finnes på mange ulike språk. 

HER: Mat og måltider for spedbarn

Motorikk

Heisann, nå kan vi virkelig være sammen på mange forskjellige måter. Vi kan være på golvet og leke sammen! Jeg kan gjøre flere ting med kroppen min, men trenger samtidig at dere hjelper meg videre. Kanskje har jeg lært meg å snu meg fra ryggen til magen nå. Du kan gjerne hjelpe meg litt så jeg får erfare hvordan det er. 

Det er fint for meg at dere forsiktig gir meg små rangler i hånda. Og det går best å få tak i de når jeg ligger nede og får bruke den tid jeg trenger, hver gang jeg skal lære nye ting trenger jeg at du småsnakker og smiler til meg. Alt nytt tar tid, det er jo nye nervekoblinger hele tiden.  

I dag skal fysioterapeuten gi de voksne nyttige tips for at jeg skal utvikle meg fint videre motorisk som de sier. Og så sier de at motorikk, språk og samspill og trygghet henger sammen og virker inn på hverandre! Da må det være viktig! Fysioterapeuten har laget en egen brosjyre om hva jeg trenger når jeg er 4 mnd: 

HER: Motorisk utvikling 4 mnd. alder

HER: Fysisk aktivitet, gode vaner i familien

Søvn

Jeg har trent noen uker på å legge meg ned i senga mi våken. Hvis det er litt vanskelig for meg, så trenger jeg bare at du om igjen trøster meg, og sier til meg og mener det når du går ut av rommet, at jeg likevel er trygg. Etter hvert så vil jeg erfare at det jo er veldig godt å sove når jeg er trett. Kanskje har fysioterapeuten gitt deg tips for hvordan jeg skal ligge hvis jeg legger hodet mitt mest til ene sida? Da trenger jeg hjelp av deg til å snu litt på meg! 

Språk

Jeg begynner virkelig å snakke og bruke stemmen min. Jeg skjønner at jeg ha både lave og høye lyder. Framover nå er det fint om dere synger og laller. Jeg skal snart lære meg å bruke stavelsesrepetisjoner, sånn som la-la, ma-ma, pa-pa, da- da. Det er det neste som tunga mi skal øve på, tunga er jo også en muskel! 

Film: Spedbarnets språk. Forstår du hva barnet prøver å fortelle deg?

- Vekt

- Lengde

- Hodeomkrets

- HER: D vitamin

-Vaksinasjon 

HER: Barnevaksinasjonsprogrammet

- Tannpuss

HER: Tannhelse hos barn

- Foreldrenes trivsel og psykiske helse

- Hva er viktig for dere å ta opp

Samspill 

Foreldre: Se barnet klart

Parforholdet: Tre nøkler

Kjære mamma og pappa. Nå har jeg blitt så stor at jeg begynner å vente på – og oppsøke smilet ditt! Det beste jeg vet er når dere får meg til å le godt – sånn som dere strever med å få meg til å le så skjønner jeg at dere er betatt!” 

Og når jeg gråter trenger jeg, i mange år framover, at dere er der når jeg trenger trøst og hjelper meg til å forstå om jeg er redd, sinna eller lei meg. 

På helsestasjonen sier de at jeg får et godt psykologisk immunforsvar hvis dere er ledige for meg når jeg trenger dere – både til å dele gleder sammen og til å trøste. Dette får de forklare, for dette hørtes litt innvikla ut. De sier at mamma og pappa skal lære meg å organisere følelsene mine! 

Ernæring 

På kurvene mine ser dere hvordan jeg vokser. Men, dere som passer på meg og kjenner meg best, vet også når jeg lettest finner roen et¬ter amming eller flaske-måltid og når det kan være vanskelig fordi jeg fortsatt er litt sulten. På helsestasjonen kan dere få veiledning som pas-ser for oss, om når jeg skal begynne med litt grøt eller middag. Du spiser jo ikke det samme og like mye som naboen – så hvorfor skulle det finnes en fast oppskrift for meg?

HER: Mat for spedbarn

Motorikk 

Jeg begynner å kunne støtte meg på strake armer og tar etter leker som er til sida for meg og rett foran meg. Det er så bra at dere har latt meg trene ryggen min fra jeg var helt nyfødt – hvis ikke hadde det vært for tungt å ligge på magen og leke nå. Men se jeg klarer det, og jeg utforsker alt dere legger så jeg kan rekke det! Obs, der trilla jeg rundt på ryggen igjen!” 

HER: Barns miljø og sikkerhet

Søvn 

Jeg kjenner godt igjen sangene dere synger for meg, senga mi og kosen min! Jo, jeg begynner å skjønne at det samme skjer hver kveld før jeg skal sove. Noen ganger finner jeg likevel ikke roen med ei gang, jeg får kanskje tenner, må få ut en liten fis eller må ha godnattsangen ei gang til. Det hjelper meg at du kommer inn og stryker meg over kinnet og gir meg kosen om igjen. Når jeg er urolig hjelper det meg at mamma og pappa forteller meg uten ord at dette er trygt og går bra! 

Jeg forstår fremdeles mest gjennom sansene mine. Og det er bare mamma og pappa sin ro som kan bekjempe min uro.

Språk 

Nå har jeg hørt dere synge, tralle og snakke masse- og jeg begynner å finne ut av at jeg også kan snakke med mange forskjellige små toner – dette er moro, de kaller det å røe aktiv! Snodig navn spør du meg, for dette er mitt naturlige språk når jeg er 5 mnd.!” og ganske snart blir jeg mer avansert og bruker repetisjoner: «da-da, ma-ma» 

Jeg trenger at dere fortsett å synge og tralle og snakke til meg – bare husk på å si hva ting heter ellers tror jeg at alle ting heter DEN!

Det er trygt når dere forklarer, jeg skjønner dere vil meg vel og etter hvert skjønner jeg hva dere mener! 

- Vekt 

- Lengde

- Hodeomkrets

- Foreldrenes inntrykk av hørsel

- HER: D vitamin

- Tannpuss

HER: Tannhelse hos barn

- Foreldrenes trivsel og psykiske helse

- Foreldrenes mobil og skjermbruk

- Bruk av sosiale medier

HER: Mobilbruk kan skade samspillet med barn

- Hva er viktig for dere å ta opp

- Legeundersøkelse

Samspill 

Foreldre: Refleksjonsservice

Parforholdet: God start på samtalen

Det er et halvt år siden der som er foreldrene mine begynte å lære om Trygghetssirkelen / COS på helsestasjonen. JEG vet at jeg trenger å bli sett og å få reguleringsstøtte. Det finnes både vanskelige og lette ord på dette. Det kan være fint å snakke om  hva signalatferd og match og missmatch betyr?

Det er i lang tid framover dere voksne som må hjelpe meg å fylle følelseskoppen min, og få lys i min lampe når jeg spør om kontakt. Det er lenge til jeg kan ta et så stort ansvar alene. 

Ernæring 

Nå har jeg blitt så stor at jeg kan få smaksprøver av all slags mat. Det er lurt at jeg får EN ny ting om gangen i tilfelle jeg skulle få utslett eller vondt i magen av det i starten. Det jeg fremdeles ikke skal ha er honning. Utenom det anbefaler ernæringsfysiologer å starte å smake på alle matvarer, bare pass på at jeg ikke setter i halsen. Jeg kan gjerne snart få to grøtmåltid og beg¬ynne med litt middag. Når jeg får til å spise det så kan jeg få litt brød i små biter også – jeg trenger ikke tenner for å sutte på brødet egentlig. Det går bra hvis dere passer på at jeg ikke får så mye på en gang! 

HER: Mat for spedbarn

Motorikk 

Jeg er i ferd med å skjønne at jeg kan snurre rundt meg selv i en sirkel når jeg ligger på magen! Plutselig er hodet mitt den veien beina mine var! Jeg kan løfte både beina og armene og ligge i svømmestilling! 

Det er veldig moro når dere er sammen med meg på golvet. Når vi ligger på magen ansikt mot ansikt blir vi like store! Men, jeg kan også godt være med dere og se når dere gjør vanlige ting inne: Rydde i oppvaskmaskinen, ta ut av vaske¬maskinen, brette tøy, lage mat… Jeg må jo lære hvordan ting fungerer i et hjem!” 

Jeg begynner snart å flytte på meg og da tenger jeg at du er i forkant og tenker på hva som kan være farlig for meg. 

HER: Barns miljø og sikkerhet

Søvn 

Kjære mamma og pappa. Noen av oss på et halvt år klarer å sove hele natta uten mat – men, ikke alle har begynt med det enda. Det er dere som er mamma og pappa som må prøve å lære meg forskjell på natt og dag. Hvis dere er rolige og trøster meg med trøst i øynene, i hendene og i stemmen – ja så tror nok jeg også etter hvert at det går bra å sovne igjen med bare en smokk og en kosebamse. Men, det er viktig for meg at dere viser meg at dette er det beste for meg, for det skjønner jeg ikke selv enda. Jeg trenger først å fremst at dere viser at jeg kan være trygg. 

Språk 

Dere har begynt å mate meg med mat – og nå trenger jeg at dere mater meg med ord! Hvis dere kan gjøre hele hverdagen min til ei pekebok så skjønner jeg etter hvert hva alt heter – og jeg kan begynne å bygge min måte å forstå verden på! Bare vær så snill å ikke kalle noe for DEN og DET – jeg kan ikke navnet på verken ting eller følelser jeg! Fortell meg – kort og ett ord om gangen!”

- Vekt

- Lengde 

- Hodeomkrets 

- Foreldrenes inntrykk av syn og hørsel

- Begynnende språk

- D vitamin tilskudd

HER: D vitamn

- Tannpuss

HER: Tannhelse hos barn

- Foreldrenes trivsel og psykiske helse

- Forberedelse til barnehage

HER: Slik forbereder du barnet til barehagen

- Hva er viktig for dere å ta opp

Samspill 

Foreldre: Verdier, holdninger, tanker og følelser

Parforholdet: Hva er viktig for oss som par

Hei! Jeg begynner å kjenne igjen når dere kaller dere mamma eller pappa – og jeg begynner også å kjenne dere godt! Selv om dere synes jeg er liten så har dere vært med å forme mine aller første indre arbeidsmodeller! Er det ikke utrolig hva jeg vet! Jeg skal forklare dere litt: Når dere er oppmerksomme og sensitive når jeg både viser glede, sorg, sinne eller at jeg er redd – da lærer jeg at dere er forutsigbare og vil meg vel. Engasjement (oppe på sirkel) og trøst (nede på sirkel) er det viktigste for meg for å kjenne meg trygg på at dere passer på meg uansett hva som skjer! Da lærer dere meg å forvente at menneskene jeg møter seinere i livet også vil meg noe godt. Om det skulle være noen slemme iblant har jeg også lært å se forskjellen. På helsestasjonen sier de at ei trygg tilknytning til dere er den viktigste starten for et godt psykol¬ogisk immunforsvar. Dette ble litt vanskelig – kan dere spør helsesøster om hva det betyr for meg, når jeg skal i barnehagen, på skolen og når jeg blir voksen – det med godt psykologisk immun¬forsvar?

Film: Tilknytningspsykologene snakker om tilknytning

Ernæring 

Jeg liker så godt å sitte sammen alle ved bordet! Måltid er mye mer enn mat! Det er å se på hverandre,kjenne stemn¬inga på vårt kjøkken, lære at det er mye nytt jeg skal begynne å spise og at når vi spiser sitter vi stille ei lita stund. Jeg er så avhengig av at dere snakker både til hverandre og til meg på en god måte, at dere er tålmodige og lar meg prøve på nytt når jeg synes nye ting er rare – og hvis dere har ro i øynene deres og kroppene deres så tror jeg at jeg bedre klarer å sitte i stolen min ei lita stund. 

Motorikk 

Oi, der klarte jeg å skubbe meg bakover så jeg fikk tak i det jeg var så nysgjerrig på! Hvis dere lager golvet litt spennende med leker jeg liker, så er det lettere for meg å prøve på å dra meg både forover og etter hvert begynne å krype. Dere vet at jeg nok blir litt fortvila når jeg strever og ikke helt får det til! Da trenger jeg litt oppmuntring for å klare litt til før dere tar meg opp og trøster! Vi små er forskjellige – noen av oss krabber nå, mens andre trenger litt mer tid. Bare la meg være mye på magen på golvet så får jeg sjansen til å prøve i mitt tempo. Jeg har mye nysgjerrighet, den fungerer bedre enn en personlig trener- sånn som noen mammaer og pappaer må ha!

Og nå trenger jeg virkelig at dere er i forkant og passer på så jeg ikke skader meg.

HER: Barns miljø og sikkerhet

Søvn 

Om dere har funnet ut at jeg blir forstyrra av dere når vi ligger på samme rom, så må dere hjelpe meg litt med å bli trygg på mitt eget rom. Jeg trenger samme godnattsangen, bamsen og kosen. Kanskje kan jeg sove litt middag på det nye rommet mitt før jeg skal sove der om natta? Dere får prøve å finne ut hvordan både jeg og dere får sovet best mulig – da får vi det bedre og kan klare å smile sammen om dagen. 

Språk 

Fortsett å snakk med meg om det som skjer og hva vi ser! Når du mater meg med ord nå, så trenger jeg litt tid for å sortere og for å få tunga mi til å si sånn som deg. Derfor et det et viktig språk jeg også har selv om du sier jeg babler! Ikke bare musklene i kroppen min trenger tren-ing – tunga mi er også en muskel! Jeg liker godt å lære å gjøre kunster: Sååå stor, vinke og klappe! Men jeg trenger at dere er tålmodige og lærer meg! 

- Vekt

- Lengde

- Hodeomkrets 

- Pinsettgrep

- Syn , skjeling ?

- Språkutvikling, språkuttrykk

- Tannhelse

HER: Tannhelse hos barn

- D vitamin tilskudd

HER: D vitamin

- Tobakksfritt og rusfritt miljø

- Barnehage trivsel

- Hva er viktig for dere å ta opp

Samspill 

Foreldre: Organisasjonskultur

Parforholdet: Interesse for den andre

Hvis jeg har lært å krabbe nå – så kan dere som er mamma og pappa se at jeg helt på egen hånd tar meg en tur, med hele kroppen min, på Min Trygghetssirkel. Tidlige har jeg tatt noen turer med blikket mitt ut fra ditt fang – eller dere har lagt meg ned. Nå farter jeg av gårde ut fra den trygge basen som deres fang og blikk er for meg. Nysgjerrigheten og mestrings-gleden er min motor for utforskning. Så kan det fort bli litt skummelt og jeg kan ikke komme tilbake til dere fort nok – jeg trenger å finne tilbake, til fanget og blikket og trøstestemmen som er min Trygge havn etter utforskning. Jeg trenger bare at du er der for meg – da kan jeg søke deg når jeg trenger deg! Trenger at mamma og pappa er hjemme i øynene sine og at de har pusset foreldrebrillene sine i dag også. Da kan jeg komme og fylle kjær¬lighetskoppen min. Når jeg er gjennomtrøstet er jeg klar for nye utforskningsrunder. 

Ernæring 

Nå har jeg hatt tida fra jeg var 6 mnd. til å trene på å like flere og flere ting. Jeg har også fått noen tenner slik at det går greiere å tygge litt! De vanene dere lærer meg nå når jeg er 10 mnd. er gull verdt – jeg putter alle mulige ting i munnen nå, så det er gode muligheter for at jeg skal lære å like det aller meste dere gir meg. Jeg trenger at dere oppmuntrer meg sånn at jeg kan lese i ansiktet deres at dette er bra for meg! Og så er det gjennom hvordan dere snakker til meg og hverandre ved bordet at jeg lærer hvordan det er best å gjør de, for at det skal bli påfyll både i magen og i trygghetskoppen min For husk på at måltid er mer enn mat!.” 

Motorikk 

Noen av oss har begynt å reise oss oppetter et buksebein eller en sofa nå og etter litt treninger det mulig å gå rundt bordet når jeg holder meg! Da må dere som er mamma og pappa være ek¬stra obs så jeg ikke får tak i noe som skalder meg. Varme drikker, alkohol, snus og tobakk er noe av det som er farlig for meg. Og jeg trenger rett som det er at dere passer på meg så jeg ikke skal falle for hardt og slå meg. Jeg må trene balansen min og erfare hvor mye jeg kan klare! 

HER: Barns miljø og sikkerhet

Søvn 

Jeg begynner å bli stor og samtidig trenger jeg at dere holder på det som alltid har vært godt for meg – at vi gjør de samme tingene: Dere gir meg mat, pusser tennene mine, tar på nattøy- synger de samme sangene på sengekanten og gir meg trygghet. Smil, gode hender og trøstestemme gjør meg trygg nok til å sovne.

Språk 

“Når dere som er mamma og pappa snakker dere gjennom vår hverdag, lærer jeg stadig nye ord som jeg lagrer og snart prøver på å si! Samtidig, når vi er opptatt av det samme – enten det er pus under bordet, bestefar som kommer i døra, eller at du viser meg noe nytt, så er det mine første erfaringer av at vi kan dele en opplevelse sam¬men. Det sier de på helsestasjonen er grunnlaget for at jeg etter hvert skal sette meg inn i andres opplevelse og følelse. Og da må det være veldig viktig tror jeg! For å ha det godt sammen trenger vi jo å forstå både oss selv og de andre.

- Vekt 

- Lengde 

- Hodeomkrets

- D vitamin tilskudd

HER: D vitamin

HER: D vitamin og kosthold

- Vaksinasjon 

HER: Barnevaksinasjonsprogrammet

- Tannpuss

HER: Tannhelse hos barn

- Barnehage 

- Hva er viktig for dere å ta opp

- Legeundersøkelse

Samspill 

Foreldre: Kunnskap om smerteuttrykk 

"anchor" href="/parforholdet#dm" data-runtime-url="/parforholdet#dm">Parforholdet: Minnr på temaene som en ressurs

Kjære dere som er foreldre for meg – nå har jeg min første bursdag! Det er flott med gaver – og den aller største gaven dere kan gi meg det er å fortsette å bygge meg trygg. Jeg kan snart gå på mine to bein. Og på innsida trenger tryggheten min alltid to bein som går i takt. På det ene beinet står det:” Foreldrene mine er glad i meg uansett hvordan jeg er.” Og på det andre beinet står det:” Foreldrene mine er forutsigbare uansett hva som skjer.” Da kan jeg stå stødig og bedre tåle påkjenningene jeg møter i livet mitt. Tusen takk for den presangen – det er på toppen av ønskelista mi hver bursdag! 

Ernæring 

Hvis dere som er mamma og pappa spiser sunne og gode ting så kan jeg spise stort sett det samme som dere: Frukt og grønnsaker, kjøtt og fisk, grove kornprodukter og jeg kan også begynne å få melk fra kua nå. Det er fint for meg å fortsette med et grøtmåltid eller to, grøten er laga spesielt for min alder med jern og vitaminer.

HER: Mat for småbarn fra 1 års alder

Motorikk 

Når jeg er blitt ett år er det ca 50% sannsynlig at jeg har begynt å gå. Noen av oss kan gå fra ca 10 mnd alder og noen blir kanskje 15-16 mnd. før vi går helt alene. Det jeg trenger er uansett at mamma og pappa hjelper meg videre fra det jeg kan klare nå, enten det er å dra meg fram, krabbe, gå rundt bordet eller at jeg akkurat bare trenger ei hånd å holde i. Husk på at jeg er gan¬ske nysgjerrig – så hvis jeg er interessert i å få tak i noe så kan jeg stadig klare nye ting!” 

Og samtidig som jeg utforsker, pass godt på det som er farlig for meg.

HER: Barns miljø og sikkerhet

Søvn 

Jeg er godt kjent i senga mi og rutinene mamma og pappa har laget for meg er trygge for meg. Noen ganger kan det hende jeg heller vil være sammen med dem, men hvis jeg får leke og utforske og samtidig fylt kjærlighetskoppen min om dagen så trenger jeg jo også å sove når kvelden kommer. Mammaer og pappaer har lært at alt dette henger sammen. Nå har de hatt meg hos seg et helt år – og jeg tror jeg har lært dem mye også! 

Språk 

Jeg er ett år og kan noen ord, jeg begynner først å si de ordene som dere stadig minner meg på! Jeg blir stolt og glad når dere viser at dere blir glade – særlig når jeg sier mamma og pappa, da skjønner jeg at jeg betyr mye for dere! Jeg liker sanger, rim og regler og jeg liker også å høre på når dere voksne snakker sammen. Jeg forstår ikke alt, men jeg er blitt flink til å legge merke til om dere snakker godt til hverandre. Da blir det trygt å være meg også.

• TEMAKORT 15 MND. BESØK PÅ HELSESTASJONEN
• Vekt , høyde 
• Vaksine
• HER:  Barnevaksinasjonsprogrammet
• HER: D vitamin og kosthold
• HER: D vitamin
• Foreldrenes inntrykk av hørsel
• Hei ! Fra jeg var nyfødt og fram til jeg var  1 år forklarte jeg deg ut fra mitt sokkeperspektiv hvordan det kan være å være meg.  Nå kan du som passer på meg fortelle videre
• Hva vil dere ta opp?
• Bor sammen med: 
• Felles bakgrunn for samtalen: 
• SAMSPILL:
• Foreldre: Vårt syn på barnet, enten...
• eller  er vårt syn på barnet; ....
• Mestringsfokus mer enn prestasjonsfokus. 
• Selvbilde:
• "Jeg er god nok og jeg har foreldre som er forutsigbare"
• Se barnet ut fra Trygghetssirkelen:
• Bli kjent med og ta imot barnet i grunnleggende følelser.
• Reguleringsstøtte gjennom å være tilgjengelige og sensitive voksne.
• Øyekontakt/ansiktsmimikk, hender/fang, stemme/inn-toning. Og det vi sier med ord.  
• Adferd er et språk, fra barnet, - og fra oss voksne til barnet.                                            
• Tilknytning bygger på erfaring om hvordan en blir tatt imot og oppmuntret. 
• Erfaringer fra i går danner forventninger til i dag.
• Beskriv barnet: I samspill med andre: Foreldre, søsken, besteforeldre, annen familie, venner, barnehage; levering og henting
• MOTORIKK/ LEK:
• I aktivitet: Inne/ute. Alene/ sammen. 
• TV/data/mobil.
• HER: Små barn og skjermbruk
• Utfordrer seg motorisk eller forsiktig / redd? 
• Går fritt, løper, setter seg på huk og reiser seg?
• Aktiviteter for finmotorisk utvikling, hva har baret prøvd? Duplo, tegne litt?
• Og hvile: Hva slapper barnet av med?
• SØVN:
• I legge-situasjon: Finne søvnen, roe ned. Sove i egen seng hele natta. Drømmer/mareritt. 
• MÅLTID:
• I måltidsituasjon: Måltid er mer enn mat! Fellesskap rundt bordet. Tallerkenmodellen. Smake på nye ting. Familiens mat.
• HER: Mat og måltid for små barn
• SPRÅK:
• Konkrete ord barnet sier
• I uttrykk for følelser / språk / forståelse av hverdagen.
• Sette ord på for barnet, om han /hun er glad, nysgjerrig, sint, redd. 
•  Trenger følelsesmessig utviklingsstøtte, barn er også i emosjonell modning. 
• Verdien av forklaringer og benevnelser, språk, kontakt, trygghet.
• Redd for /bekymret for?
• BEGYNNENDE SELVSTENDIGHET:
• I utvikling: Påkledning, lek eller «kamp»? Bevisst på å tisse / bæsje? Egen kropp. Tannhygiene HER: Tannhelse hos barn
• Tidlig bevissthet på oppgaver hjemme (tilhørighet og mestring), lære hvordan et hjem fungerer – arbeid i huset, lekbetont, være med.
• Foreldresamarbeid. Foreldrestøtte. Ta vare på hverandre! 
• Behov for videre veiledning/råd?
• TRYGG OG FORUTSIGBAR SOM FORELDRE!
• HJELPER BARNET TIL Å BLI DEN BESTE UTGAVEN AV SEG SELV!

• TEMAKORT 18 MND. BESØK PÅ HELSESTASJONEN
• Vekt , høyde
• Foreldrenes inntrykk av hørsel
• HER: Kost og D vitamin
• HER: D vitamin
• HER: Fluor og tannpuss
• Hei ! Fra jeg var nyfødt og fram til jeg var  1 år forklarte jeg deg ut fra mitt sokkeperspektiv hvordan det kan være å være meg.  Nå kan du som passer på meg fortelle videre
• Hva vil dere ta opp?
• Bor sammen med: 
• Felles bakgrunn for samtalen: 
• SAMSPILL:
• Foreldre: Prestasjonsfokus eller mestringsfokus
• Mestringsfokus mer enn prestasjonsfokus. 
• Selvbilde:
• "Jeg er god nok og jeg har foreldre som er forutsigbare"
• Se barnet ut fra Trygghetssirkelen:
• Bli kjent med og ta imot barnet i grunnleggende følelser.
• Reguleringsstøtte gjennom å være tilgjengelige og sensitive voksne.
• Øyekontakt/ansiktsmimikk, hender/fang, stemme/inn-toning. Og det vi sier med ord.  
• Adferd er et språk, fra barnet, - og fra oss voksne til barnet.                                            
• Tilknytning bygger på erfaring om hvordan en blir tatt imot og oppmuntret. 
• Erfaringer fra i går danner forventninger til i dag.
• Beskriv barnet: I samspill med andre: Foreldre, søsken, besteforeldre, annen familie, venner, barnehage; levering og henting
• MOTORIKK/ LEK:
• I aktivitet: Inne/ute. Alene/ sammen. 
• TV/data/mobil.
• HER: Små barn og skjermbruk
• Utfordrer seg motorisk eller forsiktig / redd? 
• Går fritt, løper, setter seg på huk og reiser seg?
• Aktiviteter for finmotorisk utvikling, hva har baret prøvd? Duplo, tegne litt?
• Og hvile: Hva slapper barnet av med?
• HER: Barns miljø og sikkerhet 6 mnd - 2 år
• SØVN:
• I legge-situasjon: Finne søvnen, roe ned. Sove i egen seng hele natta. Drømmer/mareritt. 
• MÅLTID:
• I måltidsituasjon: Måltid er mer enn mat! Fellesskap rundt bordet. Tallerkenmodellen. Smake på nye ting. Familiens mat.
• HER: Mat og måltid for små barn
• SPRÅK:
• Konkrete ord barnet sier
• I uttrykk for følelser / språk / forståelse av hverdagen.
• Sette ord på for barnet, om han /hun er glad, nysgjerrig, sint, redd. 
•  Trenger følelsesmessig utviklingsstøtte, barn er også i emosjonell modning. 
• Verdien av forklaringer og benevnelser, språk, kontakt, trygghet.
• Redd for /bekymret for?
• BEGYNNENDE SELVSTENDIGHET:
• I utvikling: Påkledning, lek eller «kamp»? Bevisst på å tisse / bæsje? Egen kropp. Tannhygiene HER: Tannhelse hos barn
•  Tidlig bevissthet på oppgaver hjemme (tilhørighet og mestring), lære hvordan et hjem fungerer – arbeid i huset, lekbetont, være med.
• Foreldresamarbeid. Foreldrestøtte. Ta vare på hverandre! 
• Behov for videre veiledning/råd?
• TRYGG OG FORUTSIGBAR SOM FORELDRE!
• HJELPER BARNET TIL Å BLI DEN BESTE UTGAVEN AV SEG SELV!

• TEMAKORT 2 ÅRS BESØK PÅ HELSESTASJONEN
• Det vi skal gjøre: 
• SATS språklek
• SATS ordskjema, foreldre-registrering fra 18 mnd
• Høyde og vekt
• Foreldrenes inntrykk av hørsel
• Hei ! Fra jeg var nyfødt og fram til jeg var  1 år forklarte jeg deg ut fra mitt sokkeperspektiv hvordan det kan være å være meg.  Nå kan du som passer på meg fortelle videre
• Hva vil dere ta opp?
• Bor sammen med: 
• Foreldrenes psykiske helse og trivsel, familieforhold og sosiale nettverk.
• Rusmiddelbruk 
• Felles bakgrunn for samtalen: 
• SAMSPILL:
• Foreldre: Vi foreldre er selve verktøyet i å gi trygghet
• Når vi snakker med barna
• Når vi løser konflikter
• Mestringsfokus mer enn prestasjonsfokus. 
• Selvbilde:
• "Jeg er god nok og jeg har foreldre som er forutsigbare"
• Se barnet ut fra Trygghetssirkelen:
• Bli kjent med og ta imot barnet i grunnleggende følelser.
• Reguleringsstøtte gjennom å være tilgjengelige og sensitive voksne.
• Øyekontakt/ansiktsmimikk, hender/fang, stemme/inn-toning. Og det vi sier med ord.  
• Adferd er et språk, fra barnet, - og fra oss voksne til barnet.                                            
• Tilknytning bygger på erfaring om hvordan en blir tatt imot og oppmuntret. 
• Erfaringer fra i går danner forventninger til i dag.
• Beskriv barnet i samspill med andre: Foreldre, søsken, besteforeldre, annen familie, venner, barnehage; levering og henting
• MOTORIKK/ LEK:
• I aktivitet: Inne/ute. Alene/ sammen. 
• TV/data/mobil.
• HER: Små barn og skjermbruk
• Utfordrer seg motorisk eller forsiktig / redd? 
• Går fritt, løper, setter seg på huk og reiser seg?
• Aktiviteter for finmotorisk utvikling, hva har baret prøvd? Duplo, tegne litt?
• Og hvile: Hva slapper barnet av med?
• HER: Barns miljø og sikkerhet 2 - 4  år
• SØVN:
• I legge-situasjon: Finne søvnen, roe ned. Sove i egen seng hele natta. Drømmer/mareritt. 
• MÅLTID:
• I måltidsituasjon: Måltid er mer enn mat! Fellesskap rundt bordet. Tallerkenmodellen. Smake på nye ting. Familiens mat.
• HER: Barn og tannstell
• HER: Mat 2 - 5 år
• HER: Bra mat i barnehagen
• HER: Kost og D vitamin
• HER: D vitamin
• SPRÅK OG UTTRYKK FOR FØLELSER
• Konkrete ord barnet sier
• I uttrykk for følelser / språk / forståelse av hverdagen.
• Sette ord på for barnet, om han /hun er glad, nysgjerrig, sint, redd. 
•  Trenger følelsesmessig utviklingsstøtte, barn er også i emosjonell modning. 
• Verdien av forklaringer og benevnelser, språk, kontakt, trygghet.
• Redd for /bekymret for
• BEGYNNENDE SELVSTENDIGHET:
• I utvikling: Påkledning, lek eller «kamp»? Bevisst på å tisse / bæsje? Egen kropp. Tannhygiene HER: Tannhelse hos barn
• Tidlig bevissthet på oppgaver hjemme (tilhørighet og mestring), lære hvordan et hjem fungerer – arbeid i huset, lekbetont, være med.
• Foreldresamarbeid. Foreldrestøtte. Ta vare på hverandre! 
• Behov for videre veiledning/råd?
• Eventuelle tema: Tobakksfritt miljø, søsken og evt. søskensjalusi.
• Kjønnslemlestelse,HER: Forbud mot omskjæring av jenter 
• TRYGG OG FORUTSIGBAR SOM FORELDRE!
• HJELPER BARNET TIL Å BLI DEN BESTE UTGAVEN AV SEG SELV!

• TEMAKORT 4 ÅRS SAMTALE
• Hei ! Fra jeg var nyfødt og fram til jeg var 1 år forklarte jeg deg ut fra mitt perspektiv, hvordan det kan være å være meg. Nå kan du som passer på meg fortelle videre sammen med meg.
• Pedagog fra barnehagen kan også fortelle, dersom vi har 4 års samtalen i barnehagen. 
• Fokus på trivsel i barnegruppa og skoleforberedelse.
• Hva vil dere ta opp?
• Bor sammen med:
• Felles bakgrunn for samtalen: 
• Mestringsfokus mer enn prestasjonsfokus. 
• Selvbilde:
• "Jeg er god nok og jeg har foreldre som er forutsigbare"
• "Jeg  trenger også at de som jobber i barnehagen formidler at jeg er god nok og at de er forutsigbare." 
• Se barnet ut fra Trygghetssirkelen:
• Bli kjent med og ta imot barnet i grunnleggende følelser.
• Reguleringsstøtte ved å være tigjengelige og sensitive voksne: 
• Øyekontakt/ansiktsmimikk, hender/fang, stemme/inn-toning. Og det vi sier med ord.  
• Adferd er et språk, fra barnet, - og fra oss voksne til barnet. 
• Hva trenger ditt barn fra deg for å reguler sine umodne følelser: Nå han /hun er glad, lyst til å lære og mestre? Når er barnet mest fornøyd og engasjert? 
• Og hva trenger barnet når han / hun er sint, redd, trist? Når kan barnet kjenne seg mest frustrert og ikke fornøyd.                                      
• Tilknytning bygger på erfaring om hvordan en blir tatt imot og oppmuntret. 
• Erfaringer fra i går danner forventninger til i dag. 
• Det vi skal gjøre: 
• Hørsel / audiometri: 
• Syn: 
• SPRÅK 4:
• Høyde og vekt:
• Med trygghetssirkelen som bakgrunn, beskriv barnet:
• SAMSPILL:
• Barnets hverdag sammen med andre: 
• Foreldre, søsken, besteforeldre, annen familie, venner, barnehagen. 
• HER: Alkohol foran barna. Av og til
• AKTIVITET OG LEK:
• Hva liker barnet å leke med: 
• Inne/ute. Alene/organisert. Venner med hjem. TV / data / mobil. Sykkel, ski mm. Liker å utfordre seg motorisk? Tegne, skrive?
• HER: Barns miljø og sikkerhet 4-6 år 
• HER: Små barn og skjermbruk
• … og hvile: hva slapper barnet av med? Når er det tid for å ikke ha fastlagt program?
• Være aktive sammen
• HER: Fysisk aktivitet for familien
• (Fysioterapeut tar motorisk screening i gruppe i barnehagen når alle er fylt 4 år.) 
• SØVN OG LEGGING:
• Gode vaner, - og utfordringer. Sove i egen seng hele natta. Drømmer/mareritt. Sengevæting.
• HER: Sengevæting
• MÅLTID OG MAT:
•  «Måltid er mer enn mat!» Fellesskap rundt bordet. Tallerkenmodellen. Smake på nye ting. Vann som tørstedrikk / tannpuss.  
• HER: Mat 2 - 5 år
• HER: Mat i barnehagen
• HER: Kost og D vitamin tilskudd     
• HER: Kostverktøyet
• SELVSTENDIGHET
• Påkledning. Gå på do. Oppgaver hjemme (tilhørighet og mestring). Avtaler og avbryte en aktivitet / lek. 
• Tannpuss HER: Tannhelse hos barn
• Egen kropp – hva er vanlig når barnet er 4 år. Utforskning, lek og gode grenser.  Vite hva krenkelse og overgrep er. 
• Film: Barn må vite.RVTS
• Foreldresamarbeid. Foreldrestøtte. Ta vare på
         hverandre! 
• HER: Enig om oppdragelsen. Foreldre og barn
• Behov for videre veiledning/råd?
• Info. Familieressurs – oppfølgings tilbud. 

TRYGGE OG FORUTSIGBARE VOKSNE HJELPER MEG TIL Å BLI TRYGG !

TEMAKORT PSYKOMOTORISK UTVIKLING 5 ÅR 

MOTORIKK – PSYKOMOTORISK UTVIKLING

Kommune fysioterapeut og helsesøster har årlig screening av 5 åringenes motoriske utvikling.

Opplegget utføres i samarbeid med pedagog i grupper i barnehagene, det er lekbasert og har en grov motorisk og en finmotorisk del. 

Foreldrene får informasjon om tidspunkt via pedagog på barnehagegruppa.

Foreldre kontaktes dersom det er behov for å tilby veiledning og oppfølgning.  

For de som ikke går i barnehagen gis tilbudet på helsestasjonen. 

Nasjonale retningslinjer begrunner anbefalingene slik: 

«Å veilede foreldre om normal psykomotorisk utvikling og viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme psykomotorisk utvikling er sentralt i det helsefremmende og forebyggende arbeidet på helsestasjonen.

Barnets utvikling beskrives ofte gjennom ulike faktorer som språklighet, sosial og emosjonell kompetanse, samt kognitive og motoriske ferdigheter. Dette lar seg gjøre i teorien, men i praksis er alle disse aspektene gjensidig avhengig av hverandre for at barnet skal utvikle sine aldersadekvate ferdigheter. Et barns psykomotoriske utvikling er tett sammenvevd med følelsen av å være en egen person – opplevelsen av «selvet». Denne utviklingen skjer i tett samspill med foreldre. Jo yngre barnet er, desto tettere sammenvevd er alle utviklingsprosesser. Studier viser en tydelig sammenheng mellom motorisk utvikling, kognitiv utvikling, sosial utvikling og språkutvikling. Å informere om viktigheten av bevegelse og psykomotorisk utvikling under konsultasjoner på helsestasjonen er derfor viktig for å styrke foreldrenes mestring av foreldrerollen, og dermed bidra til et godt oppvekstmiljø for barna.

Psykomotorisk utvikling er endringer som skjer over tid. Utvikling av psykomotoriske ferdigheter gjennom spedbarnsalder og barnealder, henger sammen med og påvirkes av en rekke faktorer, fra karakteristika ved barnet, til barnets sosiale kontekst. Psykomotoriske ferdigheter har betydning for deltakelse og fungering i sosiale fellesskap, lek, læring og utvikling samt for å redusere overvekt blant barn. For å fremme en best mulig motorisk og kognitiv utvikling er det viktig at ulike former for avvik oppdages så tidlig som mulig [77]

Regelmessig fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og unge (Meen, 2000.[78] Gjennom erfaringslæring med kroppen utforsker barnet detaljer og kvaliteter ved bevegelser, slik som hurtighet, kraft, utholdenhet og bevegelighet. [79] Å være tilstrekkelig fysisk aktiv i oppveksten forebygger sykdommer og plager både i oppveksten og senere i livet.»

Anbefalinger for samarbeid med fysioterapeut 

LYKKE TIL MED SKOLESTART!

Navn: 

Bor sammen med: 

Fastlege: 

DET VI SKAL GJØRE: 

Høyde og vekt

Hørsel 

Snakke sammen

Treffe helsestasjonslegen

Tilknytning bygger på erfaring om hvordan en blir tatt imot og oppmuntret i hverdagene,

BESKRIV DERES 6 ÅRING: 

Samspill med andre: (foreldre, søsken, annen familie, venner, skole/SFO, skolevei)

Gi uttrykk for følelser: Kan barnet selv fortelle når han /hun er glad, nysgjerrig, sint, redd, trist eller flau?

HER: Trygghetssirkelen, animasjonsfilm

Trenger følelsesmessig utviklingsstøtte pga. emosjonell umodenhet, til langt inn i tenårene. Verdien av forklaringer og benevnelser.

HER: Å være voksen sammen med barn, film

HER: Å si unnskyld til barna, film

Alkohol og barn: 

HER: Alkohol foran barna. Av og til 

Redd for /bekymret for/ opplevd vold / overgrep/ grenser for egen kropp.

HER: Barn må vite, animasjonsfilm

HER: Kroppen min eier jeg , animasjonsfilm

Aktivitet: Inne/ute. Alene/organisert. TV/digitale spill. Hva slapper barnet av med.

Utvikling mot selvstendighet: Påkledning. Toalett. Tannhygiene. Sykkel / hjelm. Oppgaver hjemme (tilhørighet og mestring). Skoleveien.

Legging og søvn: Ved leggetid. Sove i egen seng hele natta. Drømmer/mareritt. Sengevæting

Måltid: «Måltid er mer enn mat!» Fellesskap rundt bordet.

HER: Kostverktøyet

HER: Helsedirektoratets kostråd

Info om vekt, høyde og veiledning kost og aktivitet i 3. kl 

Behov for oppfølgning i forhold til: 

TRYGG OG FORUTSIGBAR SOM FORELDRE!

HJELPE BARNET TIL Å BLI DEN BESTE UTGAVEN AV SEG SELV!

TEMA: 

Kroppen eier jeg 

Mål: Elevene skal vite hva som er seksuelle overgrep og krenkelser og hva vold er.

Verktøy for læring: 

- HER: Kroppen min eier jeg, animasjonsfilm

- Refleksjon i små grupper

- Ta standpunkt til påstander 

Klasseundervisning i løpet av andre trinn. 

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten gir anbefalinger for hvordan skolehelsetjenesten skal samarbeide med skolene i det forebyggende og helsefremmende arbeidet, også om undervisning og registrering av vekt og høyde på 3. trinn. Anbefalingene.

Praktisk gjennomføring: 

Sende informasjon til foreldre via klasselærer.

Evt . dele klassen i to grupper, veksle mellom helsesykepleier og fysioterapeut.

Undervisning og samtale med elevene: 

Hva er viktig for å ha en god helse? 

Skrive svarene på tavla. 

Presentasjon ut fra samtaleverktøy om kost og aktivitet

Kosthold helsesykepleier

- Dagsrytme

- Blodsukkerrytme

- Cola og cola cero (sukkerbiter, demonstrasjon)

- Godteri på lørdagen

- 5 om dagen og mellommåltid

- I butikken

- Skolemat

- Måltid

- Smakelek: m bind for øynene/ blunder: Frukt, pålegg, grønnsaker mm

Fysioterapeut fysisk aktivitet.

- Hva er fysisk aktivitet?

- Anbefalingen 60 minutter hver dag

- Spilletid og stillesitting

- Funksjon muskel og skjelett (650 muskler) (206 skjelett)

- Stafett: Åle, hinke, mm Tilpasset klasserommet

HER: Anbefalinger, 60 minutter pr. dag.

Elevene får utlevert perm om kosthold og fysisk aktivitet.

Avslutte med å måle og veie elevene.

Anbefalinger for 3. klasse

3. trinn

Alderen 8-12 /13 år anses som svært viktig for å bryte eventuell etablering av

uheldige levevaner mht utvikling av vektavvik. Det anbefales å innføre vektmåling

samtidig med høydemåling på 3. trinn (8-9 års alder). Dette er før pubertetsutvikling

for de aller fleste, og vil gi en god indikasjon på vekst-utviklingen.

Følger rutiner for oppfølgning: 

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten gir anbefalinger for hvordan skolehelsetjenesten skal samarbeide med skolene i det forebyggende og helsefremmende arbeidet, også om helsesamtale på 8. trinn.

Anbefalingene.

Alle ungdomsskoleelever bør få tilbud om en helsesamtale på 8. trinn. Sterk anbefaling.

Helsesamtalen på 8. trinn bør bidra til å:

• Fremme livsmestring og bidra til sunne helsevalg

• Skaffe oversikt over utfordringer hos den enkelte og i elevpopulasjonen ved skolen

• Vurdere behovet for oppfølgende samtaler eller videre henvisning

• Styrke brukermedvirkning

Helsesamtalen bør gjennomføres samtidig med veiing og måling. Anbefalingen, Veiing og måling.

Informasjon til foreldre

• Foreldre skal få informasjon om helsesamtalene og om veiing og måling. Foreldrene skal ikke delta på helsesamtalen.

• Informasjon sendes foreldre og foresatte via klasselærer

Informasjon til elevene

• Elevene bør få informasjon om hvilke temaer som vil bli tatt opp i samtalen 

• Elevene bør få informasjon om taushetsplikten og hvilke begrensninger som gjelder, herunder opplysningsplikten til barnevernet og politiet. Opplysningsplikt

Gjennomføring av helsesamtalen

Gjennomsnittlig tidsbruk for samtalen, inkludert veiing og måling bør være cirka 30 minutter. 

Helsesykepleier bruker helsesirkelen, et visuelt skaleringsverktøy med de ulike temaene

Helsesamtalen bør ta utgangspunkt i ungdommens behov og ønsker. Følgende temaer bør berøres:

• Mestring, trivsel og relasjoner

• Søvn og søvnvaner

• Kosthold og måltidsvaner

• Fysisk aktivitet og stillesitting

• Tannhelse

• Seksualitet og samliv

• Tobakk, alkohol og rusmidler

• Vold, overgrep og omsorgssvikt, se kapittelet Vold, overgrep og omsorgssvikt

• Informasjon om fastlegeordningen og at fastlegen har taushetsplikt

Se anbefalingen Temaer i helsesamtalene for utfyllende informasjon om temaene i helsesamtalen.

Oppfølging

Ved behov bør det gis oppfølgende samtale, se blant annet anbefalingen Oppfølging psykisk helse.

I likhet med både fysisk helse og psykisk helse, har alle ei seksuell helse. 

Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon og skolehelsetjenesten gir anbefalinger for hvordan skolehelsetjenesten skal samarbeide med skolene i det forebyggende og helsefremmende arbeidet om temaet. Anbefalingene. 

Det legges vekt på å se seksuell helse i samhandling med psykisk og fysisk helse. 

Skolehelsetjenesten har årlig undervisning for 9.  trinn, fortrinnsvis i u 6 og uke 7. 

Foreldrene får beskjed gjennom klasselærer hvilken uke elevene har undervisningen. 

Benytter em power point presentasjon for å tydeliggjør temaene.  

TEMA UKE 6

- SEKSUELLE OVERGREP, VED: Nok Agder 

TEMAER UKE 7

- SEKSUELL HELSE, VED HELSESYKEPLEIERE

- PREVENSJON, VED HELSESYKEPLEIERE

- SVANGERSKAP OG FØDSEL, VED JORDMOR

SEKSUELL HELSE:

- ALLE HAR SEKSUELL HELSE

- SEKSUELL LAVALDER 16 ÅR

- DEBUTALDER: GUTTER 17,9 JENTER 17.0

- ANSVAR FOR EGNE OG ANDRES FØLELSER

- NYTELSE OG GLEDE

Utgangspunkt i fagstoff på :Sex og samfunn

RAMMEFAKTORER FOR GOD SEKSUELL HELSE (Frivillighet, tillit, trygghet, forutsigbarhet m. fl.) 

(Refleksjon generelt om hva begrepet «rammefaktorer» betyr. F.eks. gode rammefaktorer i et klasserom.) 

KROPPSIDEAL

«NORMAL KROPP OG NORMALE KJØNNSORGAN»

OMSKJÆRING

PORNOGRAFI 

Refleksjoner sammen med elevene om hvordan elementene vi har snakka om passer inn i forhold til rammefaktorene.

Harmonerer disse (kroppsideal, kjønnslemlestelse, pornografi, press, egoisme, skryt, overgrep) med rammefaktorene? ( Frivillighet, tillit, trygghet, forutsigbarhet m. fl. ).

PREVENSJON

SVANGERSKAP OG FØDSEL

Beregner ca 10 min til spørsmål.

Skolehelsetjenesten på Iveland skole gav fra skoleåret 2020 / 2021 tilbudet om Vanlig men vondt gruppe.for elever som har opplevd samlivsbrudd. Opplegget er utviklet i Kristiansand kommune og formidles videre etter sertifiseringskur. Det er i skoletida og elevene samles 2 timer over 8 uker. 

Det vil bli vekslet mellom barneskoleopplegget og ungdomsskoleopplegget. 

Alle foreldre i de klassene som får tilbudet gis skriftlig informasjon om når dette tilbys. 

HER: Om Vanlig men vondt. Krisitansand kommune

Vanlig, men vondt (VMV) er et gruppeopplegg for ungdom som har opplevd foreldres skilsmisse. VMV har som mål å ivareta de unges behov ved samlivsbrudd.

Hvor vanlig er det å snakke om skilsmissen?

Hvor lang tid tar det før ”sorgen” går over?

Hvilke utfordringer kan jeg møte, både på kort og lang sikt?

Hvordan kan jeg leve best mulig med skilte foreldre?

Det er noen av problemestillingene i gruppeopplegget.  

Evalueringer viser at ungdommene opplever gruppesamlingene som verdifulle. De får bedre innsikt i egne sterke sider og muligheter, og styrket selvfølelse.

"Det har vært utrolig viktig for meg å være med i gruppa. Jeg har delt mesteparten av det jeg ville si. Jeg er mer konsentrert i timene på skolen. Før slet jeg med å følge med, men nå er det blitt lettere”

”Det viktigste for meg med å delta i gruppa var å høre andres erfaringer og skjønne at jeg ikke er alene om å føle at skilsmisse er vanskelig," er erfaringer fra ungdom som har vært med på opplegget.

Skolehelsetjenesten ved skolene i Iveland jobber ut fra  Nasjonal retningslinje for skolehelsetjenesten mtp fokus for oppfølgning og enkeltsamtaler.

Anbefaling i Nasjonale retingslinjer

Oppfølging psykisk helse: Skolehelsetjenesten bør tilby oppfølging til barn og ungdom med psykiske plager og lidelser

STERK ANBEFALING

Skolehelsetjenesten bør ha fokus på å oppdage psykiske plager og lidelser, se anbefalingen Oppdage psykiske plager og lidelser.

Skolehelsetjenesten bør støtte barn og ungdommer med psykiske plager ved å:

Tilby oppfølgende samtaler individuelt eller i grupper

Henvise til andre tjenester dersom oppfølgende samtaler og/eller tiltak i skolehelsetjenesten ikke er tilstrekkelige

Samarbeide med skole og foreldre om å tilrettelegge skolehverdagen

Samarbeide med andre tjenester, for eksempel psykisk helsetjeneste i kommunen og BUP, for veiledning

Skolehelsetjenesten bør også støtte barn og ungdom som er i behandling for psykiske lidelser ved å:

Samarbeide med skole og foreldre om å tilrettelegge skolehverdagen

Motivere barn og ungdom som faller ut av behandling til å gjenoppta behandlingen

Skolehelsetjenesten bør ha oversikt over relevante hjelpetilbud i lokalmiljøet og samarbeide med relevante aktører ved bekymring om psykiske plager eller lidelser hos barn og ungdom.

HER: Barnevaksineprogrammet

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge 

Alder

Vaksinasjon mot

6 uker*

Rotavirussykdom

3 måneder

Rotavirussykdom

Difteri, tetanus, kikhoste, poliomyelitt, Haemophilus influenzae-type B- og hepatitt B-infeksjon (DTP-IPV-Hib-Hep B)

Pneumokokksykdom (PKV)

5 måneder

DTP-IPV-Hib-Hep B og PKV

12 måneder

DTP-IPV-Hib-Hep B og PKV

15 måneder

Meslinger, kusma, røde hunder (MMR)

 2. trinn (ca. 7 år)

DTP-IPV

6. trinn (ca. 11 år)

MMR

7. trinn (ca. 12 år)

Humant papillomavirus (HPV),  2 doser

10. trinn (ca. 15 år)

dTP-IPV

Barn med foreldre fra høyendemiske land

Tuberkulose (BCG)**

*Premature barn født før svangerskapsuke 32, skal tilbys en ekstra dose (dose 0) DTP-IPV-Hib-Hep B ved alder 6-8 uker.

**Vanligvis vaksinasjon i spedbarnsalder.

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge - Rapport for 2018 (PDF)

Sammendrag

Barnevaksinasjonsprogrammet 2018

Barnevaksinasjonsprogrammet omfatter en rekke ulike vaksiner som helsemyndighetene anbefaler til barn og unge. I 2018 ble vaksiner mot følgende sykdommer tilbudt alle barn: Rotavirussykdom, difteri, stivkrampe, kikhoste, poliomyelitt (DTP-IPV), Haemophilus influenzae type b (Hib)-infeksjon, hepatitt B, pneumokokksykdom (PKV), og meslinger, kusma og røde hunder (MMR-vaksine). Vaksine mot humant papillomavirus (HPV) har vært et tilbud til alle jenter siden skoleåret 2009/2010, og fra skoleåret 2018/2019 fikk også gutter tilbud om HPV-vaksine. Barn i definerte risikogrupper ble i tillegg tilbudt vaksine mot tuberkulose (BCG).

Det er en høy vaksinasjonsdekning i Norge med marginale endringer i vaksinasjonsdekningen de siste årene, og utviklingen har gått i positiv retning for alle vaksiner i programmet.

Antall meldte mistenkte bivirkninger er sammenlignbart med tidligere år, og gir ingen grunn til å endre på gjeldende anbefalinger om vaksinasjoner i barnevaksinasjonsprogrammet.   

Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet i 2018

HPV-vaksine har vært et tilbud til jenter i 7. klassetrinn fra skoleåret 2009/2010, og ble fra skoleåret 2018/2019 også innført som et tilbud til gutter, på lik linje med jenter. Tilbudet ble tatt godt imot, og i det første skolehalvåret 2018 hadde 87 % av guttene fått første dose HPV-vaksine.

Forekomst av sykdommene vi vaksinerer mot

For de fleste av sykdommene vi vaksinerer mot var det generell lav forekomst.

Kronisk hepatitt B

Det ble meldt 353 tilfeller av kronisk hepatitt B i 2018, hvorav nesten alle er født i utlandet. Av alle meldte tilfeller var 10 registrert med smittested Norge, 342 var smittet i utlandet og én hadde ukjent smittested. 54 % (191) av tilfellene som ble meldt var hos menn. 

For to av de norskfødte tilfellene meldt med kronisk hepatitt B var mor-barn smitte oppgitt som smittevei til MSIS.

Kikhoste

Det ble meldt totalt 2477 tilfeller med kikhoste i 2018. Den viktigste kvalitetsindikator for om vaksinasjonsprogrammet mot kikhoste har ønsket effekt, er at få barn i alderen 0-1 år får sykdommen. Barn i denne aldersgruppen har høyest risiko for alvorlig forløp av kikhoste. Gjennomsnittet for antall tilfeller med kikhoste i alderen 0-1 år (0-23 md) har det siste tiåret vært 59.5 tilfeller per år, og i 2018 ble det meldt 49 tilfeller, noe som er stabilt lavt sammenlignet med tidligere år. 

Stivkrampe

Det var tre meldte tilfeller av klinisk diagnostisert stivkrampe i 2018 hos personer over 50 år. To var delvis vaksinerte, mens den siste var uvaksinert. Dette minner om viktigheten av at alle personer er beskyttet mot stivkrampe.

Kusma

I 2018 ble det meldt om 11 tilfeller av kusma til MSIS. Det betyr at forekomsten er tilbake på nivå med årene før utbruddet blant studenter i Trondheim som startet i 2015.

Meslinger

I 2018 ble det meldt 12 tilfeller av meslinger til MSIS. I ni av tilfellene var det en kjent sammenheng med smitte importert fra utlandet.  Elleve (92 %) var uvaksinerte.  Ett tilfelle var vaksinert med første dose etter anbefalinger i barnevaksinasjonsprogrammet (ikke gammel nok for tilbud om dose to). 

Skolehelsetjenesten er medlem av Kjernegruppene ved Iveland skole. 

Kjernegruppemodellen er et standardisert tverrfaglig samarbeid, der en sammen søker gode løsninger og god utvikling for eleven, med hovedvekt på det sosiale og relasjonelle plan. 

Medlemmer i Kjernegruppe: 

Eleven

Foresatte / foreldre

Skolen v sosiallærer og klasselærer

Barnevernstjenesten

Helsesykepleier

Politi

Moonlight ungdomsklubb

Skolen etablerer og leder kjernegruppene.