Jeg er ikke alene
Gå tilbakeDet å våge å dele opplevelser og tanker med andre mennesker lærer vi tidlig. Gjennom å bli tatt imot og støttet , igjen og igjen i barndom og ungdom. Det gir oss trygghet som indre arbeidsmodell.
Vi våger å ta imot invitasjon til å dele liv og vi inviterer andre. Vi tåler også bedre å få avvisning eller et nei, dersom vi har en iboende trygghet.
Ensomhet er mer opplevelsen av å ikke våge å tro at en blir tatt imot, enn om en objektivt sett er alene.
Tilknytningserfaringer fra tidlig i livet ligger som nyttige eller mindre nytting spor for om en opplever å være alene eller ikke.
I vår vestlige verden har vi hatt et større fokus på å individualisme. Vi kan ha nytte av å lære av andre kulturer der det er sterke bånd til storfamilien og til et større fellesskap.
Samværsformer utvikles og endres gjennom generasjoner. I direkte møter og i den digitale verden.
Vi vil alltid ha behov for hverandre for å kjenne livs mestring. Vi trenger arenaer for gode menneskemøter. Og vi trenger bevissthet om hva som skjer også uten ord:
Film: Look Beyond borders. Four minutes of eye contact. Amnesty International