Nistepakka og bagasjen vi ikke pakka selv.
Bagasjen vi ikke pakka selv
Gå tilbake Ingen av oss har bare gode erfaringer, og ingen av oss vil makte å være «de perfekte foreldrene».
Når vi er opptatt av: Hvordan er det for barnet å være sammen med meg? Så tar vi ansvaret og bruker vår evne til å mentalisere. Dermed kjenner barnet seg forstått og lærer også å forstå andre.
Trygghet bygges i stor grad gjennom hva vi viser og hvordan vi er: Stemningen hjemme blir som en slags intravenøs kontinuerlig tilførsel, som enten fremmer eller hemmer trygghet.
Kjente jeg meg forstått, ville mamma og pappa ta mitt perspektiv på ulike alderstrinn?
Var det vanlig å skylde på hverandre, eller var det opptatt av: «Hvordan er det å være deg sammen med meg som er så stor i forhold til deg som er liten?»
Alle familier har sin kultur, i fagbøker har familiekultur blitt kalt sosial arv. Hvert menneske eier sine egne erfaringer. Vi kan som voksne påvirke denne kulturen og gi videre den arven vi synes er bra.
Ny kunnskap og bevissthet gjør at vi ikke behøver å reager på «autopilot» eller «ryggmargs-refleksen» som vi gjerne sier.
Litteratur som gjør oss klokere:
Brandtzæg, I., Smith, L. & Torsteinson, S. (2012). Mikroseperasjoner: Tilknytning og behandling. Bergen: Fagbokforlaget
Hart, S. (2011). Den følsomme hjernen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.
Killén, K. (2013). Barndommen varer i generasjoner: Forebygging er alles ansvar.
(3.utg.) Oslo: Kommuneforlaget.