Trygg tilknytning og robusthet
Trygg tilknytning og robusthet
Gå tilbakeGammel kunnskap, som handler om robusthet, har gjennom tilknytningsforskning fått et nytt språk.
I gamle dager sa de: «Det kommer ikke an på hvordan en har det, men hvordan en tar det.»
De hadde ikke kunnskap om trygghetssirkelen, men også deres barndoms-erfaringer har trolig vært like viktige for hvordan de møtte livets mange utfordringer.
Trygg tilknytning handler om åpenhet til andre og tiltro til å kunne dele både det gode og det vanskelige. Derfor er det avgjørende å bli tatt imot også med det vanskelige.
De lagde i riktig gamle dager sine kjøreregler innen psykisk helsearbeid i et annet ordtak:
«Delt glede blir dobbelt glede og delt sorg blir halv sorg.»
Et spedbarn trenger hjelp til alt. Vi forstår at barnet er motorisk umodent og forstår også at det er kognitivt umodent de første årene, alt må læres.
Det som er vanskeligere å huske på, er at både spedbarnet, barnet og ungdommen er følelsesmessig umodent lenge etter at motorikken gjør at de hopper og spretter, - og etter de har lært store ferdigheter innen matematikk, it, spansk og engelsk osv.
Denne kunnskapen betyr mye for hvordan vi tenker om barns følelseuttrykk, og hvordan vi møter dem med reguleringsstøtte.
HER: God emosjonell utvikling skaper robuste barn .RVTS
Evnen til å ta hånd om egne følelser trenger en lengre treningsperiode, - den går gjennom tenårene og inn i tyveårene. Og treningen må skje sammen med trygge voksne som er: «Større, sterkere, klokere og samtidig gode»!
Gode modeller er voksne som møter barnets uro med større ro. Og dette formidler vi i stor grad gjennom øyenkontakt og ansiktsmimikk, inntoning i stemmen og gode hender.
Og gjennom holdningen: " Kids do well if they can."